Plateanmeldelse: Frøkedal & Familien – «Flora» (album, 2021)
Ved første gjennomlytting av «Flora» tenkte jeg sånn cirka to minutter inn i andrelåta «Set Your Spirit Free» at dette er gull i indie-skogen! Her er det et åpent og luftig lydbilde som rommer en heftig og begeistret popmelodi der Anne-Lise Frøkedal innstendig ber noen (Deg? Meg? Alle?) slippe løs «ånden», hva nå enn det måtte bety.
«Flora» er Frøkedals tredje soloplate, etter «How We Made It» (2018) og «Hold OnDreamer» (2015). De var begge solide album der Frøkedal trakk frem en større variasjon i låtrepertoaret enn det vi kjenner fra hennes gitarvirke i indie-bandene I Was A King og Harry’s Gym.
Denne gangen har også bandet hennes Familien blitt lagt til i artistnavnet. Kanskje antyder det at «Flora» har vært en mer kollektiv affære enn de to foregående platene? Uansett, så synes vi i Popklikk at Frøkedal og co her har laget sitt beste album.
Denne gangen sitter melodiene litt bedre og lengre i hjernebarken. Kombinasjonen av gitardrevne indie-numre og akustiske folk-låter gjør seg særdeles godt. Familien bringer også inn fele og diverse tangentinstrumenter inn i det luftige lydbildet, som kanskje smaker litt av 70-tallets britiske folkrock eller en plate som John Cales «Paris 1919».
Men, referanser er egentlig ikke så interessante her. En låt som «Shot-Put» er et godt eksempel. Her er Frøkedal og «Flora» på sitt mest særegne, kan vi kanskje si, med en feleintro som sender tankene til norsk folkemusikk, men snart leder inn i en stillferdig og nærmest dronete folkpop-låt drevet av Frøkedals vokal og nydelig koring.
Så kommer flerrete gitarer og et mer insisterende driv inn i bildet med «Treasure». Her er det mer trykk i både instrumenteringen og Frøkedals vokal, med melodiske krumspring. En liten lommesymfoni av indie-popsorten, rett og slett.
Alle låtene holder rett og slett høyt nivå og å velge ut favoritter er nesten ikke mulig. Det er også et album med stor A dette, en helhet som jeg vil tro mange vil sette pris på å innta i et jafs. «Flora» er også først tilgjengelig fysisk eller via Bandcamp før det legges ut i sin helhet på strømmetjenestene. Kjenn deres besøkelsestid!
Jeg kommer allikevel ikke utenom to låter som bør få en ekstra oppmerksomhet. I tittelsporet synger Frøkedal på norsk, for første gang på plate etter det vi kan huske. Det er en vispende folkpop-låt som smyger av gårde og under huden før du vet ordet av det. Rett og slett nydelig!
I «Takedown» er Frøkedals melodi-frasering og vokal på sitt beste, godt understøttet av et band i storform, med ekko-koring og dempet instrumentering som underbygger det hele.
«Flora» er rett og slett skogsindie av beste merke! Det er noe naturnært med hele konseptet, fra omslaget til det organiske lydbildet som aldri trenger seg på. Om albumet ble spilt inn i en hytte i skogen, vites ikke, men med ett bein i indie-rocken og det andre i folk-popen, evner Frøkedal uansett å skape assosiasjoner både til naturen vi omgir oss med og vår indre natur, med alle dens lengsler, motstridende følelser og vilje til liv.
Foto: Vidar Landa (promo)
