Plateanmeldelse: Haakon Ellingsen – «Det var noe som hendte en gang

Det knirker litt i gitaren. For det er mest et lavmælt uttrykk Haakon Ellingsen utforsker denne gangen, med tonesetting av Inger Hagerups lyrikk samt egne og Henriette Nilssons tekster. Haakon Ellingsen skriver gode melodier og med Inger Hagerups ord er utgangspunktet det beste.

Tittellåta gir meg en anelse av Nick Drake med forsiktig stryk som legger seg som et lett slør over et myrlandskap en tidlig høstmorgen. Og inntrykk knyttet til skog og naturopplevelser binder flere av låtene sammen. Det underliggende mørket i Hagerups tekstunivers skimtes også sammen med refleksjoner om barndom, og noen ganger med en naivisitisk tilnærming til barndommens rike.

«Det var noe som hendte en gang» er en nedstrippa og direkte produksjon. Med unntak av to låter med band, er dette først og fremst Haakon Ellingsen alene i studio. Men Anne Hyttas fele låter særlig fint, og gir en egenartet karakter og stemning der hun er med. Produsent Lars Fredrik Frøislie bidrar også med akkurat passe mengder mellotron og tangenter på enkelte velvalgte steder. 

I tillegg til tittellåta synes jeg «Den ene dagen» og «Morgen i Kandy» fungerer aller best. Det er en modig tilstedeværelse i denne produksjonen som jeg setter pris på, og sparsommeligheten i arrangementene både binder sammen og gir en helhet. Til slutt trekker han trådene tilbake til den 15 årige Haakon, slik han har gjort på sine siste utgivelser, og sånn sett blir ringen også sluttet.