Neonato er bandet som fikk Popklikk-redaksjonen til å stoppe opp å lytte da deres ferske låt, ”Neonato”, danset mot oss fra Mac’en. Da vi oppdaget av videoen til låta også var veldig stilig, kontaktet vi en av bandets frontmenn, Thomas Robsahm. Mannen som foruten å elske musikk, er mest kjent som prisbelønnet filmregissør med suveren musikksmak.
– For uinnvidde; hva er tanken bak bandnavnet?
– Det betyr nyfødt på italiensk og siden vi er fire menn i 40- og 50-årene som starter nytt band så passer det bra. Dessuten har det en fin klang.
– Hvordan vil du beskrive musikken dere lager?
– Instrumental elektronisk post-rock med innslag av ambient.
– Når kommer det et helstøpt album?
– Våren 2014!
– Hva er ideen bak videoen til ”Neonato”?
Det er en remix av min kortfilm ”All you need is love” – en reklamfilm for noe vi alle trenger.
– Kommer dere til å lage videoer til alle låtene?
– Ja. Slipper to videoer til i løpet av desember og januar. Når albumet slippes vil vi ha klar en film til hver av de åtte låtene.
– Hvordan traff dere hverandre og hvordan jobber dere sammen?
– Bård, Geir og jeg var en del av punkmiljøet i Arendal på tidlig 80-tall. Bård og Geir spilte sammen i heavybandet Theo og Bård var produsent på min første solokassett, samt gjest på utgivelsene til bandet mitt White Lord Jesus. Så vi har kjent hverandre lenge, selv om vi tok et par tiårs pause fra hverandre. Tom Rudi er litt ynge, men har spilt med Bård og Geir i andre sammenhenger. Vi var først en trio uten Geir og første helga vi møttes improviserte vi frem en lang rekke skisser hvorav 5-6 har blitt låter som nå er på repertoaret. Andre låter har blitt til ved at Bård eller jeg lager skisser som så utvikles i felleskap. Vi er ikke fire medlemmer med samme musikksmak, snarere en gjeng som trekker inn vidt forskjellige elementer. Tom Rudi har mye både jazz og ambient i seg, Geir digger dub, jeg electronica og Bård har bakgrunn som heavyrocker, men slår seg sjelden løs med fuzz og soloer i dette bandet. Forøvrig er alle veldig opptatt med andre ting, så vi øver svært sjelden. Vi har hatt langt flere spillejobber enn øvinger.
– Det ryktes at du har et nært forhold til The The og ”Infected”. Utdyp.
– Et favorittalbum fra 80-tallet. Matt Johnson lagde en rekke flotte album og ”Infected” var det aller beste. At han lagde videoer til alle låtene var også inspirerende.
– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?
– Punk og postpunk.
– Hvem er tidenes tøffeste vokalist?
– John Lennon.
– Hvem er tidenes tøffeste bak tangentene?
– ABBAs Benny Andersson.
– Velg ut tre album som har betydd mye for deg.
– “Rubber Soul” med The Beatles. I barndommen hørte jeg nesten bare på The Beatles. De ti første LP´ene jeg kjøpte var alle med dem. Og ”Rubber Soul” likte jeg aller best. Folk-soundet, de suverene låtene, tekstene. ”Girl” er favoritten, men her er også ”Drive My Car”, ”Norwegian Wood”, ”Nowhere Man” og ”In My Life”…
“The Clash” med The Clash. Mitt første møte med bandet var andrealbumet, ”Give Em Enough Rope”, for det første albumet var ikke så enkelt å finne. Da det endelig skjedde på Narvesens platebutikk ved Nationalteatret måtte jeg høre det der og da. Har aldri følt et så kraftig sug i magen av musikk som da bassen setter inn i åpningskuttet ”Janie Jones”. Hørte på albumet daglig i årevis og selv om ”London Calling” er musikalsk bedre, så er dette det viktigste albumet.
“The Queen Is Dead” med The Smiths. Som ung voksen var The Smiths suverent viktigst i livet mitt. Ikke en svak låt av de 72 de ga ut. Morrissey er helt på høyde med Lennon og Strummer som tekstforfatter, mye på grunn av en suveren humor som Morrissey-hatere ikke catcher. Dette albumet er nesten komplett, selv om jeg gjerne skulle endret litt rekkefølge og byttet en låt med en b-side. Det er sånt man enkelt kan gjøre på Spotify i dag, hehe.
Velg mellom følgende:
– “The Wire” eller “Breaking Bad”?
– ”Mad Men” fordi den er enda bedre og fordi jeg bare har sett noen episoder av de to nevnte. Foreløpig.
– Kraftwerk eller Roxy Music?
– Kraftwerk er i dag å høre i alles musikk, de er kanskje enda mer innflytelsesrike enn The Beatles. De har gitt ut fire album som er helt perfekte. ”Autobahn”, “The Man Machine”, ”Radioactivity og ”Computer World”.
– Steely Dan eller Randy Newman?
– Steely Dan, men ikke hørt all verdens mye på noen av dem.
– The Ramones eller The Jam?
– Vanskelig valg, men knepent The Ramones fordi de fant opp pop-punk og fordi de fire første albumene deres er helt suverene.
– Prefab Sprout eller XTC?
– Enda vanskeligere, men Prefab må det bli. Paddy blir bare bedre og bedre og årets album, ”Crimson/Red”, er oppsiktsvekkende bra.
– “Once Upon A Time In America” eller “Cinema Paradiso”?
– Første fordi den er en sentimental perle. ”Cinema Paradiso” er sterkt overvurdert.
– Prince eller Genesis?
– Prince by far. Et geni som fortsatt imponerer selv om han ikke har laget en skikkelig bra låt på flere tiår.
– Pink Floyd eller Black Sabbath?
– Elsker “Dark Side Of The Moon”. Ikke så fan av ”The Wall”.
– ”Lasse & Geir” eller ”Adjø Solidaritet”?
– ”Lasse & Geir” er best, den blir stående som en klassiker. ”Adjø” er for lang.
– Joni Mitchell eller Neil Young?
Moren min er blodfan av Joni, så jeg vokste opp med musikken. Hun hadde ”Harvest” av Neil Young også, men må jeg velge, så blir det Joni. Prince og jeg er enige der.
