I følge Popklikks redaktøse er Dyveke Kuløys nye singel, «Father», eksepsjonelt vakker. Noe resten i redaksjonen er helt enige i. Poklikk har snakket med Dyveke om den vakre låta, hva som inspirerer og hennes nye musikalske helt, Luke Elliot.
– Hvordan og hvor dukket ”Father” opp i bevisstheten?
– ”Father” er en låt jeg skrev etter en tøff periode i tilværelsen. Jeg hadde flytett tilbake til Jeløya der jeg kommer fra og følte meg på en måte litt vasket opp på en trygg strand etter et skipbrudd. Også begynner man å se seg tilbake og tenke på hvordan man kom seg gjennom ting og hvorfor man har følt seg helt alene, kanskje?
– Hvordan jobber du fram låten?
– Her begynte det faktisk med at jeg lekte med åpningen av låta, og så kom nesten hele teksten rasende så og si ferdig. Det er veldig ofte sånn jeg jobber; jeg skriver hele teksten ned der jeg måtte være, på et ark eller mobilen eller noe lignende. Og så kommer melodien snikende i hodet og da kan jeg sette sammen puslespillet.
– Hva forbinder du med det mystiske og mytiske havet?
– Havet er noe jeg elsker og frykter i like mål. Jeg har vokst opp ved havet, og liker meg ikke i innlandet. Jeg liker å se på havet, men er en dårlig svømmer, og ikke så glad i å være i det med alle kryp, maneter og skumle dybder det medfører. Jeg er livredd det å være i båt, men når jeg kan sitte på stranda med vinden i håret, eller se på stormen fra et svaberg mens jeg føler livet piske mot ansiktet, da er jeg fornøyd. Jeg liker ikke å gå på stranda. Man får sand overalt, det er varmt og ukomfortabelt og fullt av folk.
– Du bidrar på den nye plata til amerikanske Luke Elliot. Utdyp!
– John (Agnello) produserer den nye plata til Luke i Halden, og spurte om jeg kunne tenke meg å legge litt koringer og jobbe med Luke. Jeg gjør alt John ber om, jeg skylder den mannen så mye, så det var en glede å oppdage at Luke og jeg jobber på veldig samme måte og kommer godt overens. Vi har hatt veldig fine dager i Athletic i Halden. Det hjelper også at jeg virkelig digger musikken hans, den er et friskt pust men likevel så gjenkjennbar for oss som liker Nick Cave, Rufus Wainwright og Tom Waits. Likevel er den annerledes og litt vill, litt som Luke selv.
– Fortell litt om hva slags musikk du hører på for øyeblikket.
– Akkurat nå hører jeg mest på Lukes andre EP, ”Provisions”. Synes den blir bedre og bedre for hver gang jeg hører den.
– Kan du huske første gangen du klimpret på et piano?
– Ja! Det var hjemme i Åsenhagen der jeg bodde til jeg var seks år, mamma hadde piano i stua og pleide å spille enkle sonater og sånn. Jeg likte å sitte på pianokrakken, for oppi den lå det mange fine, polerte steiner mamma hadde samlet på. Jeg likte tanken på å sitte på denne skatten og lage fin lyd samtidig.
– Hva er det stiligste du vet om i hele universet?
– Som i å se på? Eller gjøre? ”Å se på» så er jeg rimelig fornøyd med den nye tatoveringen min og de veldig hipster- og Jarle Bernhoft-aktige brillene jeg måtte gå til anskaffelse av rett etter at jeg ble 30. ”Å gjøre” så må det bli å være ute og presentere den nye plata for folk! Vi er midt i en østlandsturné og responsen har vært kjempefin. Det er utrolig stilig når folk kommer bort etter konserten og vil takke for at jeg rørte noe i dem. Da blir jeg lykkelig.
– Om du kunne velge helt fritt; hvem i hele universet kunne du tenkt deg og spist middag med?
– Akkurat nå: produsenten min John Agnello! Vi spiste lunsj i Halden på søndag, men det hadde vært skikkelig koselig om han får tid til å komme på middag på lørdag som vi har snakket om!
– Velg mellom følgende:
– Eric Cantona eller Maradona?
– Hvem? Hva? Maradona høres godt ut.
– Riesling eller Chablis?
– Chablis; den er ofte dyrest, og jeg liker mineraltettheten (er det et vinord?) og friskheten. Men det finnes gode, tyske viner også, jeg bare foretrekker Frankrike.
– Troika eller Crispo?
– Crispo; fordi jeg føler at gele og sjokolade ikke hører sammen. Aldri likt den, spises kun i ytterste nødsfall, for eksempel ved skipbrudd.
– Rembrandt eller Munch?
– Rembrandt. Jeg burde sikkert si Munch, men jeg har nok ekspresjonisme i livet som det er.
– Knausgård eller Nesbø?
– Nesbø. Dagbok kan jeg skrive selv.
– Nietzsche eller Monty Python?
– Synes kanskje Monty Python er hakket mer optimistiske! En av mine første store filmopplevelser er ”Life of Brian”!
– Joni Mitchell eller Kate Bush?
– Jeg må si Joni. Jeg elsker begge to og har hatt lange perioder der jeg har slitt ut plater fra begge to, men Joni har vært med meg lengst og er den som har inspirert min låtskriving mest opp igjennom.