Det tok 15 år, men endelig er Jørn Christensen og Hågen Rørmark klare med sitt debutalbum. Duoen kaller seg selv The Sleepends, og singelen er ute nå. Albumet slippes først til høsten.Jørn Christensen er en bauta innen norsk musikkliv. Hans gitarspill har preget utallige norske innspillinger og fargelagt en rekke band. Siste gang vi i Popklikk så hans eminente gitarspill var med CC Cowboys under en allsangkonsert på Rockefeller i fjor høst, det 70 prosent av publikum bestod av damer som kunne alle CC-tekstene. Sammen med bassist Per Vestaby er de fortsatt noen av de mest dynamiske drivkreftene som norsk rock har å by på.

De Press, Cirkus Modern, Can Can, Mercury Motors, samt en rekke innspillinger med Jokke, Ulf Lundell, deLillos, Sterk, Naken og Biltyvene. Sterkere CV får du kanskje ikke.

– Jeg har kjent til musikeren Jørn Christensen i veldig mange år, etter å ha fulgt karrieren hans fra tidlig på 80-tallet. Personlig har jeg kjent Jørn siden 1993, da jeg som purung bransjemann var med på studiobesøk med CC Cowboys i Jørns gamle gamle Rodeløkka studio. Siden den gang har vi jobbet mye sammen, og det har alltid vært en sann glede, uansett om det har vært som produsent eller musiker, sier Terje Pedersen i Drabant Music, som gir står for utgivelsen av albumet til The Sleepends.

I 2002/2003, mens de samarbeidet om det som skulle bli CC Cowboys-albumet «Lyst», ga Jørn Christensen en CD til Terje Pedersen med et nytt prosjekt. Den gangen jobbet Terje i Warner Music.

– Spennende, tenkte jeg, satte CD-en i spilleren og begynte å lytte. Den første låten jeg hørte var «Time Stand Still», og da ble jeg rett og slett litt satt ut over hvor nært, inderlig og fint jeg syns det var. Jeg husker jeg ringte Jørn ganske så umiddelbart, forteller Pedersen i dag. Sammen med Hågen Rørmark hadde Christensen laget noe annerledes.

– Jeg sa at dette måtte Hågen og han gjøre ferdig slik vi kunne få det utgitt. Jørn var enig i det, og her er vi, riktignok 15 år senere, men nå er den endelig klar for utgivelse.

Hågen Rørmark spaserte inn døra på Rodeløkka studio i Oslo en gang på 90-tallet. Der traff han Jørn Christensen. Sammen produserte de Hågens første soloalbum «Mondo Cane» (https://www.rockipedia.no/utgivelser/mondo_cane-25111/) som kom ut i 1995. Det ble starten på et vennskap og en musikalsk relasjon som er realisert i The Sleepends. Innspillingen er gjort over flere år og verdensdeler siden Rørmark har vært bosatt i Los Angeles, New York og London store deler av denne perioden.

Personlige traff Popklikk Hågen Rørmark da han vokste opp i gaten ved siden av på Oslo vest. Selv om han var fire år yngre hadde han alltid en en springsteensk Born to run-rastløshet som gjorde at han måtte ut av Norge for å finne sin musikalske identitet. Han var en av elevene i det første kullet ved LIPA (Paul McCartney-skolen i Liverpool). Han har deltatt som turnémusiker i bandene Savoy og Raga Rockers og har medvirket på plateinnspillinger med disse, i tillegg til bl.a. deLillos.

Både Christensen og Rørmark bidrar som komponister og produsenter i dette prosjektet, mens det er Hågen som er vokalist på alle låtene. The Sleepends har hentet inspirasjon fra 60- og 70-tallet med vekt på atmosfære i låtene.

– Det er noe med stemningen i dette, noe med formidlingsevnen og den nevnte nærheten som gjør dette til uimotståelig og vakker musikk, mener Terje Pedersen og sier avslutningsvis:

– Noe stort kommersielt potensial har det kanskje ikke, men det er musikk som fint kan pitches til for eksempel film og reklame. Med litt klaff treffer man en nisje. Dette er en skive jeg har hatt liggende i flere varianter i over 15 år, da Jørn først spilte den for meg. Så dette er en skive som jeg elsker og som de ønsker å få ut. Nå er den i hvert fall ferdig, sier Pedersen.

Den første singelen heter «Time Stand Still» og er en låt som typisk vokser på deg. Flott tema, kanskje noe repetitiv melodilinje og tekst, men det er lydkulisser man har lyst til å lytte mer på. Se for deg en søndag formiddag, hvor du føler for å dvele litt ved hva som er skjedd i helgen. Eller livet generelt. Liten, fin, vár låt som blir litt finere for hver gang.

Popklikk har vært så heldig å få lytte til resten av platen også, selv om den først skal slippes etter sommeren. Og uten å røpe for mye kan vi si at her er det både solide referanser til Neil Young og Savoy, blant annet i den potensielle hiten «Watching Rain». Og en ny høydare i «Letter To A Friend» som ruller av gårde i et perfekt tempo. Skal vi sette fingeren på noe etter få gjennomlyttinger er det at albumet virker ujevnt, med for mange fillere + at tekstene er svært tradisjonelle og bringer lite nytt til torgs.

Uansett; stor honnør til ildsjel Terje Pedersen som får gitt ut denne platen fra norske musikkveteraner. Den kunne blitt værende i skrivebordskuffen hvis Pedersen ikke hadde pusjet.