Ukens Popklikk-reprise: Babyshambles – «Sequel To The Prequel» (2013)

Kanskje er åpningslåta «Fireman» på Babyshambles’ album  «Sequel To The Prequel» ikke skreddersydd for frognenerfruer. Kombinasjonen av Sex Pistols og The Heartbreakers treffer nok bedre blant ungdom som fremdeles synes det er spennende med ring i nesa og tattis på halsen.

Men frykt ikke. Resten av skiva, som for øvrig er aldeles ypperlig, er ikledd en langt mer folkelig og tilgjengelig drakt. Allerede på spor to, «Nothing Comes To Nothing», viser Pete Doherty og kompisene hans at de ikke ønsker å ekskludere verken fattig eller rik.

Og sånn fortsetter det.

Når skiva legger til land kan man trygt konkludere med at det var en fin reise og at musikken står godt på egne ben selv om den nikker både titt og ofte til artister som The Velvet Underground, The Replacements, Bob Marley, The Who, The Clash og The Beatles.

Babyshambles er et sjarmerende og skranglete band med teft for gode melodier og snertne riff. Stemmen til Doherty er så styggfin at den fremstår som et av mange bevis på at The Voice aldri vil fange opp de største talentene.

På «Sequel To The Prequel» viser Pete Doherty nok en gang at han er en virkelig god låtskriver. Låter som «New Pair», «Farmer’s Daughter», «Fall From Grace», tittellåta, «Penguins», «Picture Me In a Hospital», «The Very Last Boy Alive» og foran nevnte «Nothing Comes To Nothing» er fylt med så mye lekenhet og energi at man rett og slett blir glad langt inn i sjela.