En svært sjarmerende gjeng

30CC266F-5195-47E5-A05B-FF8AF4D9D2BBHar du noen gang tenkt på at engelskspråklige bandnavn kan høres helt merkelige ut oversatt til norsk? Jeg mener, tenk bare på Smadrende Gresskar eller Flammende Lepper. Ja, og så har vi Fast Eiendom, da. Det kunne kanskje vært et norsk punkband fra 90-tallet. Det går jo Trang Fødsel en høy gang…

Fast Eiendom, altså. Eller Real Estate som bandet heter. En ting er sikkert, punk er ikke noe Real Estate bedriver tiden med. Bandet har nå holdt på i nesten ett tiår med sin gitarbaserte indie-pop. En overbefolket sjanger, vil mange si. Kanskje det, men så har vi band som Real Estate, som nærmest har skapt seg sitt eget underbruk sjangermessig. 

For, ja, Real Estate er indie (de utgis på Domino). De kjører på med tørre gitarer (uten fuzz); utvidet først med keyboard et stykke ut i karrieren (mer dynamikk på album og live), de synger litt sære tekster med tilsynelatende uengasjert vokal (Martin Courtney er allikevel en helt), og de har et gjenkjennelig og særpreget sound.

Real Estate er fra New Jersey og hadde sikkert mye glede av togturer inn til New York som unge. Mange inntrykk, kunst, kultur og ikke minst all musikken som New York kan by på. Mulig dette er en av grunnene til at bandet høres så sikre ut. Alt de gjør er nennsomt arrangert og leveres med overbevisning, både på plate og live.

Når man setter seg ned med en Real Estate-plate, er det ikke for å rocke. Men det er ikke stillferdig musikk, heller. Det er gitarbasert indie-pop eller poprock. Siden den selvtitulerte debuten fra 2009, har de sunget, spilt og svingt seg inn i stadig flere musikkhjerter med mid-tempo gitarpop som gjerne kan inntas som et helhet. Ja, det finnes enkeltlåter som er spesielt iørefallende, men Real Estate er helt klart et albumband.

Ti år og fire plater har gått siden New Jersey-gutta dannet bandet. Kun gitarist/vokalist Martin Courtney og bassist Alex Bleeker har vært med siden starten. Debutplaten var en litt mer lofi-affære som lente seg mye på 80-tallets ny-veiv av typen The Feelies, men låter som «Beech Comber», «Suburban Dogs» og «Snow Days» bar bud om noe større. 

Allerede to år etter var de signert til Domino og låt ferdig utviklet. «Days» er en fantastisk oppfølger til en god debutplate. Real Estates signaturgitarer, timing og en «knusktørr» produksjon var på plass. Det låter langt mer dynamisk og variert, med catchy gitarpop-numre og dvelende instrumentalpartier.

Det er ikke noe fiksfakseri med Real Estates plater. De prater til lytteren med selvtillit og respekt. Låtene på «Days» var også to eller tre steg opp fra debuten. Hør bare på «Easy, «It’s Real», «Out of Tune», «Wonder Years» og den nærmest dronete avslutteren «All The Same»!

I 2014 kom «Atlas», spilt inn i Wilcos The Loft i Chicago med den velkjente pop-produsenten Tom Schick bak spakene. Dette ryddet enda mer plass i et allerede godt innredet lydbilde. «Atlas» er «fyldigere» og anelsen mer variert enn forgjengerne.

Det skurrer kanskje bittelitt mer med noe mer trøkk fra bass og trommer, og keyboardet får en større plass. Tekstene lodder dypere, her har vi å gjøre med en gjeng som har blitt eldre og har fått litt mer luft under vingene. 

«Had To Hear», «Past Lives», «Talking Backwards» og «Primitive» er klassisk Real Estate, mens «How Might I Live» og «Navigator» tar dem nærmere et slags folk-uttrykk, uten at det er så mye som en skjeggbust eller utstudert kjærlighetssorg i nærheten.

Real Estate er et stødig band, uten de store «revolusjonene». Men, før «In Mind» ble spilt inn, ble originalgitaristen Matt Mondanile erstattet med bandkompisen Julian Lynch. Og det høres faktisk. «In Mind» er etter min mening Real Estates sterkeste skive. Den er mer variert og vi får høre litt nye toner, som for eksempel en slide-gitar i bassist Bleekers låt, «Diamond Eyes». 

Det er noen små «psykedeliske» eller eksperimentelle øyeblikk på plata. Kanskje kan vi si at Real Estate på «In Mind» hadde tatt turen fra det veletablerte forstadshuset til en litt mer løssluppen livsstil på sommerhytta? Det er vanskelig å ikke la seg sjarmere i senk av «Darling», «Stained Glass», «Two Arrows», min personlige favoritt «White Light» og «Saturday».

Så fram med Spotify, CD’ene eller vinylplatene, og la Real Estate holde deg med selskap.

Espen D.H. Olsen
Espen D.H. Olsen
Artikler: 169