En musikalsk delikatesse

012E34BC-B57C-40ED-9008-E9B948BD4665Plateanmeldelse: The Loch Ness Mouse – «The Loch Ness Mouse II»

Etter å ha hørt «The Loch Ness Mouse II» opptil flere ganger den siste uka, slår det meg at Norge snart må være verdensmestere i å produsere vanedannende pop-musikk. Pop pakket inn i så nydelige og sofistikerte arrangementer at man som lytter får følelsen av å ri på toppen av skummende bølger på en varm sommerdag. Eller kanskje bedre: nyte et skihopp av Bjørn Wirkola mens smaken av Kvikk Lunsj fremdeles herjer i kroppen.

I fjor slapp Hockney og Dylan Mondegreen to fantastisk fine pop-plater, og tidligere i år ga Pelicat ut et deilig album jeg fremdeles lytter mye på. Og nå altså The Loch Ness Mouse, et band jeg alltid har satt stor pris på.

Bandets forrige plate, «The Loch Ness Mouse», holdt en så høy musikalsk standard at frykten for at oppfølgeren skulle bli en liten nedtur snek seg inn. For med låter som «Warm Circuitry» og «The Cherry Blossom In Japan» var lista lagt meget høyt.

Men, allerede etter første gjennomlytting var det aldri tvil om at også låtene på «The Loch Ness Mouse II» er både spenstige og svært tiltalende. Vi snakker elegante bevegelser over lista og myke landinger. Vi snakker låter som henger sammen som perler på en snor, og bør høres som en helhet snarer enn som enkeltlåter. Og vi snakker en produksjon med så mye luft, kjærlighet og estetisk teft at lykketermometeret slår hjul.

The Loch Ness Mouse viderefører mye av den samme estetikken og elegansen som løftet deres forrige album rett til himmels. Kanskje litt mer nedpå denne gangen, men bandet lager fortsatt poplåter som er både myke, elegante og uimotståelige. Når jeg lytter på «The Loch Ness Mouse II» får jeg rett som det er lyst til å hente fram den florlette fløyelsskjorta jeg alltid bruker når jeg ferierer. En skjorte som gir meg en frihetsfølelse og en indre ro.

At jeg fremdeles hører lyden av artister som The Lilac Time, Prefab Sprout, Saint Etienne, Everything But The Girl, Lloyd Cole, Roddy Frame og The Style Concil er bare fint. Det viktigste er at The Loch Ness Mouse makter å skape en egen musikalsk identitet, noe de gjør med glans.

Stilkarakterer: 20 – 19,5 – 20 – 19, 5 – 20

 

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1742