Plateanmeldelse: Florence Valentin: «Pokerkväll i Vårby Gård»
Å, hei og hå for et album! Finfine tekster om tro, håp og kjærlighet pakket inn i vindskeive og fengende melodier som henter kraft fra 60-talls soul og band som The Clash, Dexys Midnight Runners og Style Council. Eller sagt på en annen måte; putter du svenske band som Håkan Hellström, Moneybrother, Perssons Pack og Traste Lindén i en stor gryte vil duften av Florence Valentin ganske snart trenge inn i din nysgjerrige nese.
Florence Valentin er og blir Love Antell, gutten med gullbuksene som fikser det meste sjøl. Han gjør det meste med stil, den godeste Love. Resultatet har blitt en herlig miks av inspirasjonskilder og egenart som med hell kunne utvikles til lærebok for alle som mener musikk er mer enn image, veldreide stemmer og heftige rumper.
«Jag har fått nog av P3/Jag har nok av mespop!/ Så jag går upp på sociala och ner på systemet», synger Love på «Upp på sociala, ner på systemet», en av flere låter som skildrer personer med lite eller ingenting på kontoen. Likevel, «Pokerkväll i Vårby Gård» er først og fremst en hei dundrende partyskive med masse humør og naive, men alvorstunge tekster som sjarmerer undertrøya av undertegnede.
Låter som Alt har ett slut, «Smällar man får ta», «Samma vindar, samma brackor», «Hopplös» og tittellåta er bare fire eksempler på at Florence Valentin er et band helt utenom det vanlige. Et band som ved hjelp av sin popteft, energi og sjarm bør streames i både bøtter og spann.
