For et par år siden delte Popklikk en Pitchfork-artikkel med det de mener er de 50 beste britpop-platene. En artikkel som fikk Popklikk-redaksjonen til å diskutere så høylytt seg i mellom at politiet plutselig stod i døra.

Popklikk har et litt anstrengt forhold til britpop. Espen og Herman hørte jo, når sant skal sies, mest på alt.country og rock da britbølgen herjet som verst. Redaktøsen derimot, svømte rundt i britbølgene som student og partytjei. Det gikk i Elastica, Pulp og Lush mens krølltanga pumpa strøm.

Når det er sagt; Popklikk-gutta har ingen problemer med å anerkjenne flere av artistene, og ikke minst låtene, som dundret mot dem med jevne mellomrom i løpet av 90-tallet. Band som Pulp, Denim, Blur og Teenage Fanclub, er guttas favoritter.

Skjønt, er egentlig Teenage Fanclub et britpop-band? Og hva med The La’s, Morrissey, Dodgy, Travis, Ash, Lightning Seed, Cast og Babybird? Britpop, powerpop eller klassisk pop?

Tja, si det.

Inspirert av Pitchfork-artikkelen, har Popklikk plukket ut det de mener kan være blant de sånn cirka 60 beste britpop-låtene (vagt formulert, der altså). Sånn cirka 60 låter vi som samlet trupp, og med kompromiss og dialog som ledestjerne, kan stille oss bak (med litt jugekors).

Hva vi mener om «kampen» mellom Blur og Oasis? Absolutt ingenting.

Hva så med politiet? De likte Suede og Oasis best. Sistnevnte var, selvom de ga ut mange sjabre plater, tross alt arkitektene bak noen av britpopens aller beste låter.