Plateanmeldelse: Posterboys – «Foods» (album, 2020)
90-tallet var fotball-VM i Italia, Roberto Baggio og Paul Gascoigne. Det var lo-fi, britpop og skranglete power–pop. 90-tallet var Motorpsycho, konserter på lokale samfunnshus og So What i Oslo. 90-tallet var slutten på jernteppet og troen på en bedre verden. 90-tallet var fasttelefon, slitne studentkollektiv og Frydenlund fatøl. Det var platebutikker proppfulle av cd’er og 120 Minutes på MTV. 90-tallet var Sebadoh, Pavement, Teenage Fanclub, The Posies, Popsicle og hundretalls andre band som besto av to gitarer, bass og en sky trommeslager. 90-tallet var best, ingen protest!
Oslo-bandet Posterboys har sluppet sin andre plate «Foods». En utilslørt hyllest til 90-tallets musikk og estetikk. Ikke hvilken som helst musikk da, det var jo mye rart som det er nostalgi rundt for tida, men det lar vi ligge. Her er det power–pop, fuzz–pop, gitar-pop, indie og ikke minst Motorpsycho som står på menyen. Men, mer om det om litt.
«Foods» er en effektiv plate. Den har ti låter som klokker inn på rett i underkant av 30 minutter. Ganske perfekt det, synes vi i Popklikk. En halvtime går fort når spillegleden tyter ut av høyttalerne som her og har man tid, så er det bare å spille den en gang eller tre til!
Det er kanskje litt referansetungt dette, men «Foods» er et lite overflødighetshorn av melodier, hooks og ikke minst allsangvennlige refrenger. Vi synes første halvdel av plata, med låter som «Waste of Time» og «Waiting for You» som de aller beste, kan betegnes som party-sida. Her er to-minutterslåtene dominerende, med euforiske refrenger som bobler over av energi. «Last Time» må også nevnes, med nydelige referanser til klassiske 90-tallsplater og band som YoLa Tengo og Built To Spill. Og det refrenget da! Jeg er i hvert fall solgt!
Andre halvdel (også kjent som B-sida) er anelsen mer variert. «Nothing Stays the Same» er et nikk tilbake til 60-tallet, med Byrds-gitarer og fin koring. Her er heller ikke et band som The Soundtrack of Our Lives så langt unna. I «So Good, So Fine» får vi Oslo-power-pop av beste merke, men det er nok «Today’s the Day» mange vil merke seg.
Sistnevnte er en helt eksplisitt hyllest til Motorpsycho fra den tida da de var skikkelig bra (tenk «Timothy’s Monster», «Blissard» og det der). Bare hør på refrenget,dere! Blir det kleint? Nei, for her formidler Posterboys virkelig hvor fint det er å oppdage livsdefinerende musikk.
Og, ja, så må jeg nevne «Back of Your Mind», en solstenkt sommerlåt som sender tankene i retning av Popklikk-favorittene The Tyde. Til slutt får vi en liten akustisk perle i «No», som om Lars Lillo har begynt å synge på engelsk og har flytta til østkanten. Ok, nå overtolker jeg kanskje, men skitt au. Ta det som en oppfordring: Skaff deg noe godt å spise, noe digg drikke og kos deg med «Foods»!
