Tove Bøygard 23. mars 2020, Straumekonsert frå Skrindo

«Hjarte» med Tove Bøygard var fjorårets fineste norskspråklige låt, og plata hennes fra i fjor, «Jord» anbefales på det varmeste. Jeg må innrømme at jeg aldri har sett Tove Bøygard i levende live; det skal jeg rette på. Men nå har jeg kommet nærmere gjennom nettkonserter og en hyggelig prat med denne samfunnsengasjerte artisten. Ja, er du som meg, leser du dette og hører deretter alt hun har gitt ut.

Vi kan for tiden ikke møtes fysisk på konserter. Men strømmekonserter brer om seg. Popklikk har vært til stede på flere. Man kommenterer, deler ut «likes» og hjerter og møtes over en fin kulturell begivenhet. Torsdag 19. mars så jeg Tove Bøygard med et ypperlig band i et opptak fra Josefine Viseklubb i mai i fjor. Tove var til stede og kommenterte underveis.

Mandag 23. mars hadde Tove direktesending fra stua hjemme på Skrindo, bare henne og gitaren. Jeg ble så imponert at jeg bare måtte få noen ord med henne etterpå. Fra åpningslåten «Jord» –tittelkuttet på hennes siste album— til avslutningslåten «Heimat Te Skrindo» var det så mye trøkk og så mye hjertevarme jeg ikke trodde var mulig i dette formatet.

Som jeg kommenterte underveis på konserten: Det så ut som om Tove vil ut av egen stue og inn i vår. Det er ikke mulig å trekke frem høydepunkter egentlig, så jeg bare nevner at vi blant annet fikk servert en versjon av «Fan Fan Fan» av hennes favorittartist Joakim Thåström, en norsk versjon av «Wagon Wheel» (Bob Dylan/Bob Secor) og en helt ny, nydelig låt, «Skuld». Ja denne konserten handlet om «Kjær Leik» og —selv om vi ikke fikk nettopp den låten— Hjarte.

– Du skulle vært på veien med Tom Roger Aadland. Hva tenker du om at vi nå kommer sammen gjennom nettkonserter?

– Vi, hele verden, er i en helt spesiell situasjon nå, en unntakstilstand, og det føles veldig rart og unaturlig at vi ikke kan møtes, at vi sitter i hver våre stuer, og at det rett og slett er forbud mot konserter og andre sosiale møter mellom folk. Men i denne absurde situasjonen så finner vi løsninger, vi finner rett og slett andre måter å være sosiale på, andre måter å oppleve musikk og kultur. Og det er så utrolig fint!

– Jeg har selv sett mange av nett-konsertene den siste uken, og synes det gir en ny dimensjon til musikkopplevelsen og møte med artistene. Og så er det en raushet der ute som er helt unik! Jeg opplevde den rausheten sjøl, og jeg ser jo hva de store artistene har spilt inn, det er en dugnadsånd og en hjertevarme som er sterkt å se.

– Hva synes du om å spille nettkonsert selv?

– Jeg synes sjøl det var veldig fint å spille nett-konsert, jeg satt og fulgte med på skjermen og så alle hyggelige meldinger som kom inn undervegs. Jeg kjente virkelig varmen fra folk der ute! Det var også ganske krevende, for du spiller jo og får ikke den «fysiske» responsen. Jeg fikk uansett veldig lyst til å gjøre flere nett-konserter. Jeg planlegger nå å gjøre en i påska, en ønskekonsert, hvor jeg bare skal spille låter folk har ønsket seg på forhånd.

– – —Jeg kalte deg «småkårsfolkets trubadur» i går. Kanskje har andre, som Alf Prøysen, fått betegnelsen før. Synes du den passer deg?

– Det var ei stor ære for meg å bli kalt «småkårsfolkets trubadur», det er noe av det fineste jeg har blitt kalt noen gang! Så jeg må bare få si tusen takk! Jeg er jo en samfunnsengasjert låtskriver og artist, jeg kommer sjøl fra små kår, og jeg ser klasseskillene i vårt samfunn. Kampen for likeverd og solidaritet vil jeg alltid stå på barrikadene for, her i vårt land og ut mot verden.

– På plata di fra 2017, gjorde du en norsk versjon av Mary Gauthiers «Mercy Now», som hun postet på sine hjemmesider. Jeg synes du har energien og råskapen til Lucinda Williams, men mer tematisk beslektet med Gauthier. Har du selv et forhold til disse artistene?

– Å JA! Begge to er ledestjerner for meg! Jeg er veldig inspirert av både Lucinda og Mary, og nettopp på den måten du har sett. Jeg har ikke sjøl slitt med rus, men jeg har jobba på gata i Oslo med stoffmisbrukere og prostituerte i over 20 år, og jeg har møtt en virkelighet der som har blitt til mange låter. Og så har jeg en fortid som Blitzer og punker, og rockens energi har alltid tiltalt meg. Kombinasjonen Lucinda har i poesi og rock treffer meg veldig, og Marys poetiske kraft er i en helt egen liga!

– Jeg har aldri sett deg i levende live. Den utgaven jeg fikk se i går var full av positiv energi, til tross for dagens situasjon og til tross for at tekstene ofte er alvorlige. Jeg ble glad av å se deg. Du pekte på at vi er godt stilt i Norge?  

– Ja , i den helt spesielle situasjonen vi er i nå, så blir det veldig tydelig, vi bor i et land der vi blir tatt vare på, der politikerne organiserer helt nye hjelpetiltak og ordninger i et forsøk på og i en vilje til å hjelpe oss. Dette kan vi gjøre fordi vi er et rikt land som har levd i fred i 75 år.

– Å hjelpe i Norge trenger ikke gå på bekostning av internasjonalt engasjement?

– Det var nettopp mitt poeng i konserten på tirsdag, da jeg introduserte en helt ny låt som heter «SKULD». Fordi det kan oppleves som nærmest utidig å kreve noe som helst så lenge vi bor i Norge. Men vi må også huske på at vi er et svært dyrt land å bo og leve i, og sjøl har jeg nå stått på barrikadene for at vi som er kulturarbeidere og selvstendig næringsdrivende uten sikkerhetsnett må bli tatt vare på så lenge vi rett og slett har yrkesforbud. Dette kan vi ikke sette opp mot at vi samtidig må se og gjøre det vi kan for alle de som lever under ekstreme forhold ute i verden, som i alle flyktningeleirene og i fattige land. Der har man ikke økonomi til å ta vare på folket sitt slik Norge kan. Vi må gjøre begge deler!

– Vil du si noe om samarbeidet med Tom Roger Aadland? Kan vi forvente et fullt album?

– Det er en pur glede å samarbeide med Tom Roger! Jeg er jo en einstøing i min skriveprosess, så jeg har veldig liten erfaring av å skrive låter sammen med andre. Med Tom Roger var det en utrolig flott opplevelse, og jeg lærte så mye og føler at jeg fikk åpnet mange nye dører inn til andre rom som jeg ikke har besøkt i mitt eget skrivearbeid.

– Samarbeidet har resultert i fire låter sammen som kan høres der ute digitalt. Vi skulle vært på veien sammen nå i to måneder, og hadde planer om å skrive flere låter på veien. Nå sitter han i Oslo og jeg på Skrindo, men vi skal ut på veien igjen til høsten, for de fleste av vårens konserter er utsatt og ikke avlyst. Og jeg tror nok at det vil komme flere låter fra oss sammen, og kanskje vil det bli et helt album til slutt, uten at det er noe vi har konkret planlagt nå.

– Har du noen favorittlåter blant dem du har laget?

– Å, det er det vanskelige spørsmålet! Jeg har gitt ut seks album, tre med min søster i duoen Bøygard og tre solo-album, og det er jo noen låter jeg alltid kommer tilbake til. Først og fremst er det nok låten «Koma Heim», som er å finne på Bøygard-albumet fra 2008.

– Så vil jeg nok si at låten «Stille Elv» betyr mye for meg. Den er selvbiografisk, og handler om hvordan jeg har slitt med uro gjennom livet. Jeg har fått tilbakemeldinger fra folk som kjenner seg igjen, og som har fått hjelp til å finne ro med sangen, og det gjør meg veldig, veldig glad.

– Som tredje låt kan jeg trekke fram «Småkårstestament». Jeg hadde lenge hatt lyst til å skrive den låten, under den overskriften, og sleit med å finne formen på den. Da jeg skjønte at jeg kunne skrive den rett og slett ved å fortelle historien om min far, så skreiv låta seg sjøl.

– Og så vil jeg trekke fram «Sunnavind». Den låten skreiv jeg til min mann tre dager etter at vi møttes. Jeg følte så sterkt at jeg endelig hadde møtt mannen i mitt liv, og det viser seg at jeg hadde det! Nå har vi vært sammen i 10 år, gifta oss i fjor, og jeg har endelig funnet lykken i kjærligheten!