Warren Zevons mesterlige «Excitable Boy» ble gitt ut i 1978.

Tekst: Martin Johannessen

Plata er spilt inn i The Sound Factory i Los Angeles med Jackson Browne og Waddy Wachtel som produsenter. «Excitable Boy» er den plata til Zevon som har solgt aller mest.

Denne og forgjengeren «Warren Zevon» (1976) er også de aller beste platen han ga ut i mine ører. Det kom selvfølgelig gode plater senere, men de nådde liksom ikke helt opp til disse to.

Men; det kom jo selvfølgelig noen enorme gullkorn i resten av karrieren hans også!

På begge platene er det en lang rekke artister som bidrar. På denne finner vi blant andre Linda Ronstadt, Mick Fleetwood, John McVie, Jeff Porcaro, Jennifer Warnes og begge produsentene.

Hele fem av platas ni låter ble gitt ut på single. Den meste kjente er «Werewolves of London», der både Mick Fleetwood og John McVie fra Fleetwood Mac spiller på henholdsvis trommer og bass. Men det er ikke den beste. «A dumb song for smart people,» sa Zevon selv.

Den aller beste låta på plata er nemlig single nummer fem og låta som avslutter plata, «Lawyers, Guns and Money». Den har, i følge Morten Ståle Nilsens leseverdige gjennomgang av Zevon-katalogen i iTromsø/Feedback, «et uimotståelig stampende, triumfartet pianoriff og fabelaktig ensemblespill.»

Se en kul liveversjon av «Lawyers, Guns and Money»  fra 1980 på Capitol Theatre i New Jersey 1980 her:

Tittellåta er også glimrende med vokal fra selveste Linda Ronstadt. Hun hadde covret hele tre av låtene fra «Warren Zevon» og sørget med det for at Zevon ble kjent for et større publikum. De ble større hits med henne enn med han. Jennifer Warnes bidrar også med koring på denne.

Balladen «Accidentally Like a Martyr» er også en glimrende låt. Den sammenligner det å bli dumpa av kjæresten med å bli korsfestet:

”We made mad love, shadow love, random love and abandoned love, accidentally like a martyr. The hurt gets worse and the heart gets harder.”

Tekstene til Warren Zevon er noe for seg selv. Han klarte gjennom hele karrieren (også på låter som ikke ble så bra) å holde kvaliteten på tekstene på et høyt nivå. Alltid interessante, en undersøkelse av de mørke sidene ved livet, vittig og klok: «en spennende gutt».

– Jeg er ingen forfatter og sliter voldsomt med tekstene. Det er de som holder igjen, musikken kommer av seg selv når jeg først har fått knotet ned ordene. Kanskje er jeg vel ambisiøs med tekstene? sier Warren Zevon selv.

Plata har blitt omtalt som en «perfect combination of gloss and grit» – og det er jo en ganske god beskrivelse: «Exploring life, death, love, hate, internal and external politics, cynical yet hopeful, Zevon wrote songs like no one else really.»