RETROKICK: Robin Hitchcock – «Olé! Tarantula» (album, 2006)
I 1979 ga engelske The Soft Boys med Robyn Hitchcock i spissen ut albumet «Can of Bees». Et album amerikanske band som The Replacements og R.E.M. lot seg inspirere av. The Soft Boys solgte nada, og ble oppløst kort tid etter det andre albumet «Underwater Moonlight». Hitchcock gikk solo og gitarist Kimberley Rew ble med i Katrina And The Waves. Men låter som «Rock’N’Roll Toilet» og «Kingdom Of Love» vil alltid bli stående som klassikere.
På «Olé! Tarantula» har Hitchcock med seg stjernelaget The Venus 3 som består av tre medlemmer fra The Minus 5. Deriblant Peter Buck fra R.E.M. Kimberley Rew dukker også opp på tre låter. På albumets beste spor, «N.Y.Doll», henger den gamle Small Faces helten Ian McLagen over tangentene. Resultatet er et superbra album med mange psykedeliske poplåter, og noen av de beste sangene Hitchcock har skrevet.
Godt plantet i 60-tallet høres Robyn Hitchcock ut som en blanding av seg selv, Syd Barrett , John Lennon og Bob Dylan. Tekstene er som vanlig bisarre små historier med masse humor om ting og hendelser ingen andre skriver om. Hitchcock er en sjelden blomst vi må verdsette og passe godt på i en verden full av penger, makt og dumskap. For hvem andre enn Hitchcock tillater seg å avslutte en låt på følgende måte: «Fuck me baby, I’m a trolleybus». Eller lage sanger om Televisions Tom Verlaine og New York Dolly’ Arthur Kane?
Åpningslåta «Adventure Rocket Ship» er en fengende rocker med bra trøkk og stilig koring. «Underground Sun» drives frem av Peter Bucks skranglete gitar og minner, tro det eller ei, om tidlig R.E.M. «Museum Of Sex» støttes opp av Kimberley Rews tøffe gitarriff godt hjulpet av stilige blåsere, før Hitchcock sklir over i folk-rock-takt på «Belltown Ramble» der et nydelig piano tripper rundt låta igjennom.
Tittellåta er Hitchcock i et nøtteskall. Morsom, rar og med meloditeft, mens «(A Man’s Gotta Know His Limitations) Briggs» er en fengende låt i country-takt. Avslutningslåta «N.Y.Doll», som handler om New York Dolls bassisten Arthur Kane, som døde rett etter gjenforeningskonserten i 2004, er helt enkelt fantastisk.
Ønsker du å utvide din musikalske horisont er Robyn Hitchcock definitivt din mann. Med eller uten trolleybus.
