Det er ikke lett å spå hvilket utrykk David Bowies musikk ville fått uten inspirasjon fra Kraftwerk. Ville han i det hele tatt fortsatt å lage musikk?
Kraftwerks konsept kommer fra Fritz Langs film «Metropolis» fra 1927. Popmusikk for en vidunderlig ny verden. Det syntetiske mennesket. Kunstig intelligens. Speilflaten. En dysfunksjonell maskinverden der selv utstillingsdukkene gjør opprør. Kraftwerks musikk er tonekunst som undersøker kultur og identitet.
«FBI and Scotland Yard»
Florian Schneider og Ralf Hutter hadde humoristisk sans. Det er sprelsk humor i hyllesten til Casios mest forbrukervennlige produkt. «Pocket Calculator» er et lite mesterverk, som du kan danse til. Se bort fra alle forestillinger om enkelthet. Dette er kompleks musikk, spennende komponert og satt sammen.
«Business, Numbers, Money, People»
Kraftwerk rolle i pophistorien er parallell med ABBA. Uventede innovatører med en unik sound og et universelt musikalsk språk. Tekstmessig er de heller ikke så ulike, med nedstrippede enkle linjer på engelsk. Kraftwerks sanger bærer stor detaljrikdom i renskårne og melankolske linjer. Det er samtidig brodd i musikken til Kraftwerk, en underliggende dissonans som peker mot noe annet.
«Computer World»
Kraftwerk har en begrenset produksjon i motsetning til Tangerine Dream, som utøvet en mindre grad av kvalitetskontroll. De første albumene ville likevel ikke Hutter og Schneider vedkjenne seg. Dette er kanskje de mest innflytelsesrike skivene; en grenseflate mellom akustiske instrumenter og et tiltagende elektronisk lydbilde.
Jeg så den siste versjonen av gruppa uten Schneider på Øyafestivalen. For meg var det mest en laptop-styrt powerpointpresentasjon med 3D briller og mye lyd. Men sommeren 1976 satt jeg i en Folkevognboble med noen svenske frikere og Rainer fra Munster. Vi kjørte gjennom det skotske høylandet. Det var natt. Den røykfulle lufta fargela kupeen med myke bevegelser og former. I kassettspilleren var en C-90 kassett med «Autobahn» Det var min kraftverk opplevelse.