Plateanmeldelse: 2nd Grade – «Hit to Hit» (album, 2020)
Noen ganger er smågodt det beste som finnes, ikke sant? Noe sjokolade, noe surt og ganske mye søtt. Fråtse litt og eventuelt dele med unger, en bedre halvdel eller en kompis (eller smugstjele litt fra bollen i skapet, hva vet jeg?)!
Philadelphia-bandet 2nd Grades debutplate «Hit to Hit» er nettopp det: en musikalsk godtepose! Her snakker vi 24 låter på 41 minutter, i reineste Guided By Voices-stil. Det er nesten så jeg er litt skuffet over at de ikke gikk hen og kopierte 28 låter på 41 minutter som GBV- klassikeren «Alien Lanes» klokker inn på.
For, det er mye av Guided By Voices sin lofi-estetikk i 2nd Grade. Korte og konsise låter, mange av dem latterlig catchygitarpop’ere, noen litt støyete og punkete, atter andre korte, akustiske numre. Det er allikevel på sin plass å påpeke at Philly-gjengen ikke er GBV-kopister. Der gudfedrene i lofi var og er tyngre i kantene, driver 2nd Grade med (med noen få unntak som punkdronete «Baby’s First Word») lettere fuzz– og powerpop. Navn som Tony Molina, Velvet Crush, TeenageFanclub, Elliott Smith, Big Star og et lite hint av Beach Boys kan nevnes.
Når et album har så mange låter på så lite spilletid, så vil noen av dem så klart framstå som lettere skisseaktige, men det er jeg ganske sikker på er mye av poenget også. Det trenger ikke alltid å være så veldig gjennomtenkt og kalkulert: «Hvor mange sanger får vi trykket inn på to platesider? Kjør!»
For, det er mange høydepunkter på «Hit to Hit»! La oss starte med innledende «W-2» som visstnok handler om den amerikanske skatteetaten (!) og ikke minst «Trigger Finger»der vokalist Peter Gill messer om å leve i en punkrock-verden. Så serveres supercatchy «Velodrome», en perfekt liten fuzzpop-låt du gjerne setter på repeat hvis du har mulighet til det. Fiffig nok følges den opp av akustiske «Something I’ll Have To Remember» som bygges rundt samme hook og vokalfrasering som sykkelbane-hiten.
«100 Hours» er sjarmerende visepop av typen Evan Dando/The Lemonheads som etterfølges av en av de kulere tekstideene jeg har hørt på en stund i «Dennis Hopper in EasyRider»: Hvem digger du i Easy Rider? «Over and Over» er 2nd Grade som kanaliserer sin indre Tobin Sprout (den stille fyren i 90-talls Guided By Voices), mens «My Bike» er en hyllest til sykkelens gleder: «When I’m on my bike / I can do the things I like / It takes me down / to the record store downtown».
Alt sammen sjarmerende nostalgisk som bare det. Og da er vi bare halvveis i plata! Det handler om hverdagslivets gleder og sorger, om vennskap og det å møtes og være sammen. Passende nok i disse krisetider.
«Sunkist» starter ballet på b-sida, et digg lofi–sukkertøy, før de åpenbare Teenage Fanclub-hitene «Not In the Band» og «Boys in Heat» åpenbarer seg. Bør rett inn på sommer-spillelista di, begge to! Innimellom de to har vi pop-punkeren «Sucking the Thumb».
«Jazz Chorus» er en av låtene som bryter mønsteret noe. Denne kantete støy-rockeren kunne gått rett inn på Pavements debutalbum. (Og det er jo utrolig bra, så…). Fuzzpop-balladen «Try to Be on My Side Now» er en trist sak, for livet er jo ikke bare smågodt og happy times.
Power-pop’ens store tiåret var 1970-tallet. Dette hylles ettertrykkelig i «When You Were My Sharona», med referanser til The Knack og diverse mer eller mindre lovlige nytelsesmidler… De som har lest hit og enda ikke har satt på plata, bør bli overbevist av «Maybe I» og «Flavor of theWeek», to mid-tempo gitarpop-låter som godt kunne vært skrevet av Elliott Smith!
Mot slutten er det mye lengting etter sommer på «Hit to Hit»:2nd Grade er vel klare for å strekke beina i parken og rette blikket mot framtiden, slik man gjør som ung og fri! Bittersøtt er det i «Summer Interlude», med en spretten indie-bass, mens «Summer of Your Dreams» og sistelåt «Steven’s» høres ut som en programerklæring for bandets virke. Og som en perfekt avslutning på en av årets definitive sommerplater!
