Plateanmeldelse: Håkan Hellström – «Rampljus» (album, 2020)
At det er 20 år siden Håkan Hellström (HH) debuterte med «Känn ingen sorg för mig Göteborg», er knapt til å tro. Men, skitt au, tiden går, Håkan består.
Å skulle vurdere et HH-album, er alltid vanskelig for meg. Jeg er rett og slett så glad i musikken til krølltoppen fra Göteborg, at jeg nesten føler meg inhabil. Det kan synes som om min kritiske sans fullstendig fordufter i møte med HHs musikalske univers.
Og jada, jeg liker selvfølgelig også «Rampljus». Alt annet ville være galskap, all den tid låtene stort sett holder høy Hellström-standard. Det fine med HH er jo at han har maktet å skape et musikalsk landskap som er så til de grader hellströmsk at alt han lager må måles mot ham selv.
Med seg på «Rampljus» har HH sin gamle våpendrager Jocke Åhlund som tidligere har produsert både «För sent för Edelweiss» og «2 steg från Paradise». Og der er ingen tvil om at Åhlund virkelig har satt sitt preg på «Rampljus» både som låtskriver, produsent og musiker, og at han således skal ha mye av æren for at plata har blitt så bra.
Åpningssporet, «Alla drömmar är uppfyllda», er et rytmisk fyrverki av en låt som; mye takket være HHs lett desperate stemme, Moussa Faderas eminente bruk av trommer og congas og Jocke Åhlunds The Who-inspirerte elgitar, fyker avgårde før den kulminerer i et hav av gitarer og viltre tangenter. At lydbildet også fylles med omnichord, klokkespill, mellotron og et piano som suser rundt, tilfører låten både eleganse og ekstra punsj. Vi snakker klassisk Håkan med litt ekstra krutt og en klype «Screamadelica».
På de resterende sporene forsetter HH å lage musikk som passer utmerket inn i det hellströmske universet. Energiske, sjarmerende og livsbejaende låter som virrer avgårde på herlig vis, tidvis litt lurvete og improvisatoriske, andre ganger mer strukturerte og rett på sak. «Rampljus» er er med andre ord en plate man rask blir glad i om man liker HHs tidligere utgivelser. En leken og upretensiøs plate der både tekster og lydbilde ikke nødvendigvis følger en formel eller en ferdigspikret plan. Der høres ut som HH og gjengen har hatt det usedvanlig gøy i studio.
Selvom låtene holder et jevnt godt HH-nivå, setter jeg likevel litt ekstra pris på «Tilsammans i mörker» (et deilig refreng, en fin tekst og alltid stas med sitar og mandolin), «Va inte född at följa efter» (herlig vokal av HH og en snasen tverrfløyte) og «Snälla släck inta ljusen» (surrealistisk og morsom tekst der HH har flere identiteter og et fullstendig avhengighetsskapende refreng).
Men også allerede nevnte «Alla drömmar är uppfyllda», «Kaos är min lady» og «Skal flyga nu» (med Leila K), er så sprudlende og energiske at man ikke kan unngå å kjenne litt på lykkefølelsen. Også er det selvfølgelig gøy at HH henter inspirasjon både litt her og litt der. På «Skal flyga nu» henter han til og med frem noen av sine gamle klassikere i det låta ebber ut.
Etter 20 år i manesjen har Håkan Hellström til gode å lage et dårlig eller middelmådig album. Han bare forsetter å sprudle og sjarmere. Og selvom «Rampljus» ikke er blant hans topp tre utgivelser, er det likevel et overflødighetshorn av at album som får lytteren til å danse, synge med og vrikke litt ekstra på stussen. Og det er mer enn godt nok for meg.
Helt til slutt: Om du føler at du på «Det här är Shooowbizzz» har hørt stemmen til mannen fra plateselskapet No Hit Records tidligere, har du ganske sikkert rett. For joda, der er ham, selveste… ja, du vet.
Foto: 2 x covre
