POPKLIKKS GUIDE TIL SPIRIT
På slutten av syttitallet hadde NRK tilgang til en serie konserter med natt-rock, sendt direkte fra selveste Dortmunder Wartehalle. Her kunne unge mennesker, som statskanalen i flere tiår hadde sulteforet på rock & roll, suge til seg næring fra freske møter mellom den nye rocken og etablerte artister usikre på veien videre. Her dukket også Spirit opp, med lange vandrende låter og en Tauruspedal eller to. «The Rockpalast Jam» med andre ord.
På dette tidspunkt var Spirit noe redusert, om enn til det beste og mest lovende sønn/stefar bandet vi kjenner til. Men Spirit kunne blitt riktig store. Bandet hadde to spennende låtskrivere i Randy California og Jay Ferguson, samt instrumentale ferdigheter som pekte mot progressiv rock og jazz. Randy California er også en av periodens mest interessante gitarister. Sjekk ut «Aren’t You Glad» fra tredjeplata, der gruppa mot slutten tar av fra rullebanen lik en gigantisk Herkules.
Uheldigvis for seg selv og bandkameratene, rotet unge California det til på det mest bisarre. Han fant selvdestruksjons-knappen og holdt den inne i årene som fulgte. Hva som leder til hva i en miks av hallusinogener, kokainavhengighet og alminnelige personlighetsforstyrrelser synes uklart, men at det finnes en gjensidig påvirkningskraft er sannsynlig. I London ble han fisket opp fra Themsen.
Det er en søt åpenhet i de beste Randy California sangene, passe småsteint og speisa i et lite sideunivers som jeg en gang lærte meg å kjenne. Han var en strålende gitarist, glad i echoplex og lagvise effekter, men alltid med en klar og personlig tone. På «Spirit of 76» skifter tema og stemninger lik Babushka-dukker i fjerde dimensjon, mens underlig fascinerende «Future Games»topper listene over utflippet pop/rock i samtlige dimensjoner. Mysteriet rundt potetland-prosjektet lar vi ligge, men «We’ve Got a Lot to Learn» er en herlig låt.
Det ble en gjenforeningsplate med det opprinnelige bandet, riktignok uten Jay Fergusson. Det låter stort. Men «Farther Along» er uten særlig gode låter, selv om «Colossus» er et nesten storartet unntak. Så. Hvor skal du begynne? Jeg vil anbefale «Twelve Dreams of Dr. Sardonicus» med bandet i full kreativ oppløsning. Har du lyst til å grave dypere kan «Spirit of 76» være nyttig å investere tid og helse i. For de spesielt interesserte er det bare å begynne jakten på «Future Games, A Magical Kahauna Dream». Musikk til landoppmåling. Av imaginære land.
Randy California døde i en drukningsulykke, tom for krefter og inspirasjon. Den svartkledde hedersmannen Ed Cassidy derimot, stefaren med rockens mest særegne trommesett, levde til han var nesten nitti år. Da hadde han spilt aktivt siden før andre verdenskrig! Spirit-tilhengerne i Led Zeppelin rappet noen strofer fra «Taurus» og fikk stor suksess med dette. Sånn sett vil jeg avslutningsvis hevde at ALLE mennesker, som en gang har befunnet seg i slutten av forrige millennium, har fått med seg noe fra Randy California og Spirit. The Spirit lives!
