I går var det 42 år siden Tom Waits ga ut «Blue Valentine» (1978). Tror det var den første Waits-skiva jeg hørte, og falt pladask – særlig for «Christmas Cards from a Hooker in Minneapolis».
Tekst: Martin Johannessen
Plate er split inn i Filmways/Heider Recording i San Francisco med Bones Howe som produsent. Bones Howe hadde vært i bransjen siden slutten av 1950-tallet og jobbet med artister som Mamas & the Papas, Frank Sinatra, Ella Fitzgerald og selveste Elvis Presley.
Selv om «forutsigbar» er et ord man sjelden bruker om Tom Waits, var det enkelte som mente nettopp det om denne plata. At låtene ligna på det han hadde gitt ut før. At tekstene handla om det samme.
Don Shewey skrev også om dette i sin omtale i Rolling Stone, men han konkluderer likevel at Tom Waits er en stor historieforteller:
«Tom Waits tells the same stories all the time – the small-time gangster who gets blown away by the big boys, the tough whore who sleeps with a torn-up teddy bear under her pillow, the barely employed sucker who spends his spare time and puny paycheck at the local saloon – but he makes each one sound different. That’s why he’s a great storyteller.»
Tom Waits kvitta seg med de fleste av sine gamle musikere og fant nye folk. Sjøl spilte han mer gitar enn piano på denne plata. Og plata er mer blues enn den er jazz. Borte er også mesteparten av strykerne.
Andre mener at plata er et vendepunkt over til en mer rå stil, både i musikken og tekstene. Et godt eksempel på den nye stilen er den overraskende nakne versjonen av «Somewhere» fra West Side Story, som åpner plata. Fine saker.
Tom Waits var sammen med Rickie Lee Jones på den tiden. Det er også hun som er avbildet på baksiden av plata. Men som med (nesten) alle store artister som kommer for tett på hverandre, var det et turbulent forhold.
Karrieren til Rickie Lee Jones tok av med låta «Chuck E.’s In Love». og gjorde henne til en stor stjerne. Det er begges gamle venn Chuck E. Weiss som har hovedrollen i sangen.
Ganske festlig historie egentlig. De tre var mye sammen, men en dag forsvant Chuck E.. Ingen visste hvor han hadde blitt av. Det tok litt tid før han ringte og fortalte at han var forelska og hadde flyttet til Denver. Tom Waits la på røret og sa til Rickie: «Chuck E.’s in love». Og dermed tok låta form i hodet på Rickie Lee Jones.
Musikkjournalist og forfatter Robert Christgau skrev at «Waits keeps getting weirder and good for him.”
Og det skal jo bli ganske mye weirder i åra som kommer. “Blue Valentine” er på en måte en fantastisk blanding av høydepunktene i den tidlige delen av karrieren, røttene i jazz og blues – og et lite frampek på hva som skulle komme.
