I dag er det 44 år siden Patti Smith ga ut strålende “Easter” (1978).
Tekst: Martin Johannessen
Plata er spilt inn i Record Plant i New York og House of Music i New Jersey med Jimmy Iovine som produsent. Han hadde jobbet sammen med artister som John Lennon og Bruce Springsteen
Dette ble et kommersielt gjennombrudd takket være låta “Because the Night” som hun skrev sammen med Bruce Springsteen.
Bruce Springsteen and the E Street Band gjorde opptak av «Because the Night» i Atlantic Studios i New York i Juni 1977. Det var første dag i studio for det som skulle bli “Darkness on the Edge of Town” (1978).
Springsteen sleit med å få låta dit han ville i flere måneder. Jimmy Iovine var lydtekniker for Springsteen, men var også i gang med plata til Patti Smith. Og han var nesten desperat med å få en hit med hennes nye plate. Iovine forteller:
«Now, Bruce was very understanding and very flexible, because he realized that this was my first real break as a producer. Anyway, one night whilst we were lounging around the Hotel Navarro in New York I told Bruce I desperately wanted a hit with Patti, that she deserved one. He agreed. As he had no immediate plans to put ‘Because the Night’ on an album, I said why not give it to Patti. Bruce replied, ‘If she can do it, she can have it.'»
Og sånn ble det. Låta ble en stor hit og havna på 13. plass i USA og på 5. plass i England.
“Easter” er full av godbiter og et tøft album tvers igjennom. For meg rangerer den helt øverst på pallen sammen med “Horses” (1975). Jeg tror det er lite som var særlige kulere enn «Rock N Roll Nigger» på den tida.
Plata er variert. Her er det rock og spoken word. Hvordan “Babelogue” glir over i «Rock N Roll Nigger» er verdt plata alene. «Because the Night» er perfekt pop. “Ghost Dance” er rein folk og kanskje inspirert av His Bobness? «25th Floor” og “High on Rebellion» er beintøff rockelåter.
Da de gikk i studio hadde de allerede testet flere av låtene på scenen; “Space Monkey,” “Privilege (Set Me Free)” og “Rock N Roll Nigger”.
“Rock N Roll Nigger” var lenge førstevalget til tittel på plata også og som første single. Det ville ikke plateselskapet ha noe av. Og det var på denne tiden Iovine kom drassende med “Because the Night”.
Patti Smith var først motvillig, men ble med på argumentet fra Springsteen som gjerne ville høre denne låta sunget fra en kvinnes perspektiv. Det appellerte tydeligvis: “…and the words just tumbled out of me,” sa hun senere.
Da de fikk låta på plass visste de at de hadde noe stort på gang.
Tittelen “Easter” har noe religiøst over seg. På turneen som fulgte “Radio Ethiopia” (1976) hadde en hun et stygt fall på en konsert i Tampa i Florida. Hun falt ned ca fire og en halv meter fra scenen og rett på betonggulvet under og knakk ben både her og der. Et under at nakken ikke knakk. Patti Smith forteller:
“I feel it was his (God) way of saying, ‘You keep battering against my door and I’m gonna open that door and you’ll fall in’.”
Patti Smith måtte holde seg i senga i flere uker og turneen ble avlyst. Selv sa hun til alle som ville høre at hun skulle være klar til påskesøndag. Hun skrev også diktet “Easter” på den tiden og som passende nok avslutter plata.
“Radio Ethiopia” ble derfor ingen suksess. Både plateselskapet og produsenten ville videre med Patti Smith. De visste på en måte at de hadde en gullklump i henda som de måtte omsette i gode listeplasseringer og høye salgstall.
Patti og bandet var mer opptatt av kunstnerisk kontroll. Patti Smith forteller at de vill være “more communicative. I don’t like the words accessible and commercial.” Hun hadde full støtte fra Lenny Kaye: “There was no conscious drive to sell records, that was our last thought.”
Med “Because the Night” fikk de som sagt en stor hit. Plata gjorde det også bra med 20. plass i USA og 16. plass i England. I Norge kom den helt opp på 10. plass.
Plata fikk strålende omtale. Rolling Stone skrev at den var “transcendent and fulfilled”. Creem Magazine skrev at det var hennes beste plate: «truer and surer and less uneven than her previous albums”. Village Voice skrev: “most of these songs are rousing in the way they’re meant to be”.