Heter du Lawrence er du selvfølgelig en kul fyr. Og kommer du fra England, er du selvfølgelig enda kulere. Eller kanskje ikke.
Men lager du et album som «Forever Breathes The Lonely Word» er du ikke bare kul, da er du dæven døtte oss jæskla kul. Og lager du attpå til kule og kornie poplåter samtlige artister i hele universet sikler etter, er du så kul at kul ikke lenger er kult.
Det dypt undervurderte bandet Felt, med Lawrence (Hayward) som front-front-frontfigur, ga ut 10 album på 10 år og solgte nok plater til å kjøpe seg en kasse kaniner, to hårfønere og et par stilige dresser.
«Forever Breathes The Lonely Word» (1986) og svanesangen «Me and a Monkey on the Moon» (1989) er definitivt bandets gullfugler, men flere av de andre skivene, som for eksempel «The Pictorial Jackson Review» (1988), drysser også manna over lytteren.
Men begynn med de to førstnevnte og ta livet tilbake med moms. At flere av skivene ble gitt ut på det kule selskapet Creation, er selvfølgelig vanvittig kult.
Neste forsøk på å erobre verden ble for Lawrence Denim, bandet som stakk fram tærne rett før britpopen for alvor slo seg ned på de britiske øyer. Men i konkurranse med band som The Auteurs, Suede, Pulp, Blur og Oasis, solgte Denim knapt nok et glansbilde.
Denim var, når sant skal sies, et sabla snålt band med rare tekster, snodige syntharrangementer og minst ett bein i glamrocken.
Personlig foretrekker Popklikk andreskiva, «Denim On Ice», framfor debuten «Back In Denim». Men først og fremst elsker vi den mystiske skikkelsen Lawrence. Mannen som laget fet musikk med deilige hooks og ekstremt fengende melodilinjer.
Noe «It Fell off the Back of a Lorry», «Best Song In The World», «Shut Up Sidney», «Grandad’s False Teeth» og ikke minst, «Synthesisers In The Rain», er praktfulle eksempler på.
Favorittene er likevel åpningslåta «The Great Pub Rock Revival» og den balladeaktige «Don’t Bite Too Much Out Of The Apple». Særlig sistnevnte gir oss fremdeles en alternative versjon av gåsehud.
Da Denim slo ned parasollen, var turen kommet til Lawrence sitt så langt siste musikale prosjekt: Go-Kart Mozart. Et praktfullt band som i 2018 slapp sitt fjerde album, «Mozart’s Mini-Mart». Noe Popklikk ganske sikkert kommer tilbake til.
At alle bandene til Lawrence er så kule at de har blitt kult er selvfølgelig kult. Men det hadde vært enda kulere om Lawrence hadde fått langt mer oppmerksomhet og langt flere lyttere. Capice?
