Plateanmeldelse: Thom Hell – «She Might Cry» (album, 2022)
Thom Hell flesker til med nok en fullengder, bare drøye åtte måneder etter det glimrende albumet «Today Is Tomorrow». Popklikk anmeldte også den skiva og kalte den hans beste på 12 år, En plate som virkelig skinner | Popklikk. Åpningslåta fra den plata, «When You’re Not Around», må jo være noe av det flotteste som er lagd her til lands. Ever.
Ved første gjennomlytting av «She Might Cry», bet jeg meg merke i den litt utypiske, men gode «Raised On Love» hvor Unni Wilhelmsen bidrar med sterk vokal og koret utgjøres av halve vennelista: Anne Lise Frøkedal, Mari Kreken, Marit Larsen, Thomas Aslaksen og Tor Egil Kreken. Deretter satte jeg kryss ved den fantastiske «Come Fly Away», som jeg fortsatt synes er et av platas sterkeste spor.
Allerede ved neste gjennomlytting blir det åpenbart at jeg var for rask i første omgang. For «She Might Cry» er finesse og fingerspitzgefühl fra A til Å. Godlåtene kommer rennende som ei elv. Man skjønner raskt at man står overfor nok et mesterverk. Fra den Crosby, Stills, Nash & Young-inspirerte andrelåta, «It is Over», via den nydelige, «You Are Not Alone», og hele veien videre på plata. Duetten med Marte Wulff, «I’ll Never Be Your Darling», er en perle, en perfekt popsang, spesielt refrenget, sunget av Wulff.
Tilbake til «Come Fly Away». For det første; dette er låtskriving på øverste nivå. Det er så musikkhistorisk riktig gjennomført, så ekte, og så vakkert. Den balanserte trestemte vokalen som sender tankene til Neil Youngs «Old Man» fra legendariske «Harvest» (1972), den slepne bassen, de passe slakke trommene, den korte, men geniale gitarsoloen. Alt er utrolig bra utført, i hovedsak av Thom Hell selv. For et håndverk!
Hells vokalprestasjoner er et mektig våpen. Det er ikke mange som kan skilte med et slikt register, og som kan synge så troverdig og ektefølt. Voksne menn kan gråte av mindre.
Plata avsluttes med de to sterke sporene, «I Made You Better» og «By the Time». Sistnevnte, en formidabel McCartney-inspirert låt, om å komme hjem etter år i utlendighet, men alt som du en gang kjente og elsket er borte. Melankolsk og nydelig.
Det tilhører sjeldenhetene at en norsk artist, rettelse, at noen artister, uansett nasjonalitet, kommer med to så sterke album innen det samme året. Det er vanskelig å få sagt hvor imponerende dette er. Lista ligger skyhøyt gjennom hele plata.
Det er bare å bøye seg i støvet for Thom Hell. Jeg kan ikke forstå annet enn at han med årets to utgivelser kommer til å vekke internasjonal oppmerksomhet, for ikke å si oppsikt.
Foto: Thom Hells hjemmeside (promo)
