Plateanmeldelse: Hva er det som spiser meg om natten, Erling Ramskjell, Klish – «Radikal Merkelighet 2» (album, 2022)
Denne plata kom susende som en rett høyre for noen dager siden. Bak Norges lengste bandnavn (?) finner vi et uvanlig, men fruktbart samarbeid mellom de herrer Erling Ramskjell (tidligere kjent som Æ) og tromsørapperen Jon–Are Masternes aka Klish.Resultatet har blitt noe du aldri har hørt på plate før. Ramskjell og Klish låter som
et uekte barn av postpønkens The Aller Værste, med en rett slektslinje ned til dagens rapmusikk. I presseskrivet nevnes flere inspirasjonskilder, men de ender opp med å høres ut som en krysning mellom Karpe og Senjahopen. I positiv forstand.
Plata er rett og slett blottet for svake spor. Du blir fort hekta på låter som «Selvtitulert», «Grusomt Fort», «Mitt Forferdelige Forbilde», «Ekte Stygghet kommer innenfra», «Motrus» og, ikke minst «Plottet». Sistnevnte er muligens platas beste spor, men nye favoritter dukker opp daglig.
På «Radikal Merkelighet 2» har Erling Ramskjell og Klish eksperimentert og lekt seg fram til et overraskende tilfredsstillende sluttprodukt. Det hele er overstrødd av fiffige detaljer og heftige rytmiske grep. Ta starten av «Selvtitulert» for eksempel, hvor Ramskjell kommer inn i verset for tidlig med «Det kj» og bruker det som en rytmisk effekt. Eller ekstrem vokal/vocoder på «Ekte Stygghet…». Du vet ikke om du skal le eller la deg begeistre. En herlig tvetydig følelse.Tematikken dreier seg om de misantropiske sidene ved tilværelsen, eller som de selv sier det: «Plata handler i stor grad om mareritt, insekter, skrekkfilmer fra 1984, melankoli, frimerker, pommes frites-merker, defensiv arkitektur, dissosiative personlighetsforstyrrelser frapersoner med monotopi, premature verdensmesterseiere,verdensmesterskap,verdensmesterkommoder og verdensmesterreoler, falne idoler, mentale sammenbrudd, forferdelige forbilder, å være mye i skogen som barn, voldsmonopoler, rusreform og radikalmerkelighet. Eller sagt på en enklere måte: Livet». Ganske fint sagt.
et uekte barn av postpønkens The Aller Værste, med en rett slektslinje ned til dagens rapmusikk. I presseskrivet nevnes flere inspirasjonskilder, men de ender opp med å høres ut som en krysning mellom Karpe og Senjahopen. I positiv forstand.
Plata er rett og slett blottet for svake spor. Du blir fort hekta på låter som «Selvtitulert», «Grusomt Fort», «Mitt Forferdelige Forbilde», «Ekte Stygghet kommer innenfra», «Motrus» og, ikke minst «Plottet». Sistnevnte er muligens platas beste spor, men nye favoritter dukker opp daglig.
På «Radikal Merkelighet 2» har Erling Ramskjell og Klish eksperimentert og lekt seg fram til et overraskende tilfredsstillende sluttprodukt. Det hele er overstrødd av fiffige detaljer og heftige rytmiske grep. Ta starten av «Selvtitulert» for eksempel, hvor Ramskjell kommer inn i verset for tidlig med «Det kj» og bruker det som en rytmisk effekt. Eller ekstrem vokal/vocoder på «Ekte Stygghet…». Du vet ikke om du skal le eller la deg begeistre. En herlig tvetydig følelse.Tematikken dreier seg om de misantropiske sidene ved tilværelsen, eller som de selv sier det: «Plata handler i stor grad om mareritt, insekter, skrekkfilmer fra 1984, melankoli, frimerker, pommes frites-merker, defensiv arkitektur, dissosiative personlighetsforstyrrelser frapersoner med monotopi, premature verdensmesterseiere,verdensmesterskap,verdensmesterkommoder og verdensmesterreoler, falne idoler, mentale sammenbrudd, forferdelige forbilder, å være mye i skogen som barn, voldsmonopoler, rusreform og radikalmerkelighet. Eller sagt på en enklere måte: Livet». Ganske fint sagt.
Helt alene i prosessen har de heller ikke vært: Hallstein Sandvin har spilt bass og fungert som medprodusent, Kåre Riibe Ramskjell står bak tangentene og Ole-Thomas Kolberg har spilt trommer og perkusjon. I tillegg bidrar Aslak Heika Hetta Bjørn på vokal på «Motrus». Skiva er utgitt på Westergaard Records, et uavhengig selskap som er dedikert til norsk pønk, psykedelia og rock, og herrene har fått frie tøyler.
Plata er blitt skremmende bra og går på tung rotasjon på min digitale spiller. Kanskje ikke noe for sarte sjeler, men det er bare å gi seg hen og bli spist om natten du også!