Plateanmeldelse: Insomniac Bears – «Newfound Sprawl» (album, 2022)
«Newfound Sprawl» heter første fullengder fra disse søvnløse bjørnene. Bandet, som betrakter seg som et musikkollektiv, består av Marius Ergo (Lukestar, Kaospilot & Snöras), Rumble in Rhodos-vokalist Thomas Bratlie Haugland, Team Me-frontmann Marius Drogsås Hagen, Magnus Moriarty og Axel Skalstad (Krokofant med flere), og de har virkelig funnet tonen under navnet Insomniac Bears. Noen vil kalle det en supergruppe. Bjørnene debuterte med singlen «Scenic Drives» (2017), og har bare blitt bedre og bedre i etterkant, selv om gutta har vært opptatt med sine respektive band imellom slagene.
Det er ikke helt enkelt å beskrive musikken til Insomniac Bears. Stikkord er en dæsj metal, en klype alternativ rock/prog og en god dose indie. Selv kaller de det en progressiv miks av retro og futuristiske lyder, som skaper en unik atmosfære med popfølelse.
På denne langspilleren har gjengen funnet fram til en sound som er deres egen. Alle bidrar på vokal, noe som bidrar til variasjon i de ambisiøse og gedigne arrangementene. Her er det ingen spor under tre minutter. Marius Ergo står for produksjonen på skiva og den jobben har han utført med bravur. I tillegg er skiva glimrende mikset av Javed Kurd. Det hele låter mektig og lekende lett på samme tid.
I et intervju på deichman.no for en tid tilbake, fortalte bandet at de «bonda mye rundt sein Aerosmith på kveldstid», noe som er hørbart på «Newfound Sprawl», ikke minst på låter som «Haywire Heart». Tankene går også til et annet kult 80-tallsband; Yes. Insomniac Bears tør å tenke stort, noe de har til felles med et band som Violet Road, og de lykkes med det.
Skiva åpner med den sterke trilogien «See You In Court», «Come Up Close», med Gunhild RamsayKovacs på gjestevokal, og «1997», som med sin utrolig fine gitarintro er et av platas beste spor. Øvrige favoritter er den solide singlen «Shaky Ladders» og fantastiske «Burning». Sistnevnte klistrer seg på hjernen, og der har den vært morgen og kveld hos undertegnede i de seneste dagene. Insomniac Bears er på sitt aller beste på de groovy låtene og i de klassiske gitar-elementene a la Tom Petty, som på «Burning».Vakker er også platas siste låt, den fem minutter og tjue sekunder lange, «Homecoming».
Det er ikke ofte at slike band-konstellasjoner ender opp med å bli bedre enn moderbandene, men med «Newfound Sprawl» har Insomniac Bears overgått seg selv, og sammen har de gjort hverandre bedre enn noensinne. Hold deg våken, nå skjerpes greiene.
