Willie Nile: «Willie Nile» (album, 1980)
Tracey Thorn: «Love And Its Opposite» (album, 2010)
Låter som «Oh, The Divorces!», «Long White Dress», «Hormones», «Singles Bar» og «Late In The Afternoon», er noe av det beste og fineste Tracey Thorn (Everything But The Girl) har prestert så langt i sin karriere. For få har som Tracey, og på så elegant vis, maktet å sette ord på hva som skjer med folk flest når man eldes og 50-tallet kommer til syne gjennom lesebrillene. Ikke bare er Traceys betraktninger kloke og treffsikre, de er også svært morsomme og selvironiske. Når Tracey (med den vakre stemmen) begynner åpningslåta «Oh, The Divorces!» med «Who’s next, who’s next?» er det bare å krysse fingrene og håpe på godt vær samtidig som man, akkurat som Tracey, utfører følgende lille, men akk så skumle realitetssjekk: «I examine my heart/See how it stands/Wonder if it’s still in safe hands».
Cherry Ghost: «Thirst For Romance» (album, 2007)
Jo da, det går faktisk an å lage musikk som fremdeles får en tøffing som meg til å felle salte, akk så salte tårer. På Cherry Ghost sitt debutalbum, «Thirst for Romance», blandes melankoli og pop på en måte som får meg til å tenke på artister som Tindersticks, Richard Hawley og det svært undervurderte Manchester-bandet Shack. Låter som «4 am», «Here Comes the Romans» og «Alfred the Great» dreper effektivt det som måtte dukke opp av negative tanker i mitt lett forvirrede hode. Etter bandets tredje, og kanskje beste album, «Herd Runners» (2014), har det vært stille fra Simon Aldred og gjengen, men jeg håper og tror på flere låter og album en gang i fremtiden.
Anna Järvinen: «Jag fick feeling» (album, 2007)
Dean & Britta: «Back Numbers» (album, 2007)
Vakker pop fra den gamle Luna- sjefen Dean Wareham som sender tankene til 60-tallet og band/artister som Velvet Underground, Serge Gainsbourg & Jane Birkin og Lee & Nancy. Produsent Tony Visconti (David Bowie, T. Rex, Leo Sayer og drøss andre betydningsfulle artister) får det hele til å sveve, duve og fenge. Britta, kona til Dean, synger seg inn i mitt hjerte. Der Dean allerede befinner seg.
Elliott Murphy: Hele bønsjen
Etter å ha slept meg hjem med stjerner i panna la jeg med ned på sofaen og lo meg i søvn. Endelig hadde jeg opplevd en av ungdommens store helter live. Jeg drømte at jeg var uovervinnelig, at jeg var tilværelsens mektigste vesen. Etter å ha passert broen, klødd løven bak øret og spist en Troika, gikk jeg ned til menneskene med mitt budskap:
– Kjøp den alle platene til Elliott Murphy, skaff dere et liv brødre, ropte jeg fra torget kun ikledd et bananskall. Da den dekadente horden la meg i bakken skimtet jeg angsten bak de latterlige kostymene. Angsten som drev dem til vanvidd. Jeg reiste meg, kastet bananskallet og vandret mot byporten der jeg kastet fra meg asken. Glørne slo i takt med mitt helstøpte hjerte samtidig som blodårene eksploderte og sprutet nytt liv inn i drømmen.