Plateanmeldelse: Alice Boman – «The Space Between» (album, 2022)
Svenske Alice Boman er tilbake med ny plate. «The Space Between» er produsert av Patrik Berger (Robyn, Lana Del Rey), som også sto bak den kritikerroste forgjengeren «Dream On». Tidspunktet for plateslipp kan ikke være tilfeldig valgt, for dette er selve lyden av løv som visner, rim på bakken, lav sol uten varme og kalde morgener.
Allerede i de første taktene får vi kjenne på Bomans unike, pirrende magi. Låten «Honey» bølger forsiktig og vakkert fram med sin uvanlige akkordprogresjon mellom vers og refreng. Tonene i introen høres ut som en trompet eller en gitar, eller kanskje begge deler. Det er så vakkert at gåsehuden er rett rundt hjørnet, eller for å parafrasere Ramskjell og Klish; hos Alice Boman kommer faktisk ekte skjønnhet innenfra.
Andrelåten er den inderlige duetten med Perfume Genius, «Feels Like A Dream». Dette er rett og slett stor kunst, og muligens en av årets beste låter. Også internasjonalt. Stemmen til Michael Alden Hadreas (aka Perfume Genius) passer som hånd i hanske til Bomans luftige vokal.
Når resultatet er så bra som dette tror jeg vi hopper bukk over at presseskrivet nevner ting som at Boman, utrolig nok, valgte å bo på hotell like ved Bergers studio i Stockholm for lettere å forbli i den kreative sfæren de hadde skapt, eller at Boman dagen før innspillingsstart hadde «bokade en chakrahealing». Der forsvant i hvert fall litt av magien for undertegnede.
Skiva bøter heldigvis på skaden og byr på flere gode spor. «Maybe» og «What Happens To The Heart» drømmer videre i midtempo. «Night And Day» er en liten perle med sitt fine refreng. Det samme kan sies om «In Circles». Neste ordentlig gode spor er den siste singlen «Where To Put The Pain», som er litt mer attitude og opptempo.
Boman og Berger har valgt utstrakt bruk av rhodes/el-piano og rikelig med stemningsskapende organiske og elektroniske element. Bomans drømmepop har røtter tilbake i trip hopens/elektronikaens storhetstid rundt år 2000 (Portishead, Massive Attack eller Beth Orton). Det er heller ikke så langt unna Sufjan Stevens’ mer eksperimentelle fase i de senere år, ikke minst fjorårets samarbeid med Angelo De Augustine. Musikk som er godt egnet til avslapning og meditasjon.
«The Space Between» er altså en perfekt høstplate, så god at den nok overlever vinteren også.
