Plateanmeldelse: Robert Forster – «The Candle and the Flame» (album, 2023)

«The Candle and the Flame» er Robert Forsters fjerde album post The Go-Betweens, det sagnomsuste bandet Forster frontet sammen med Grant McLennan. Et band som ga ut en rekke uimotståelige album. Da McLennan døde av hjerteinfarkt i 2006, var en viktig epoke i Forsters liv brått over. 

I 2008 slapp Forster soloplata, «The Evangelist», der tre av låtene var skrever i samarbeid med McLennon. En usedvanlig hjertevarm og melodiøs plate fylt med en haug fantastiske låter som for eksempel «If It Rains», «Demon Days» og «Let Your Light in, Babe». 

Det skulle gå hele sju år før Forster slapp «Songs To Play», et album som fikk mye velfortjent skryt og som blant annet inneholder usedvanlig sterke «Let Me Imagine You». I 2019 dukket minst like fine «Inferno» opp. Og nå er Forster tilbake med flunkende nye «The Candle and the Wind». 

I motsetning til de tre ovennevnte platene, tok det litt tid før «The Candle and the Wind» fikk meg til å slå trippel salto med dobbel skru. Noe som trolig skyldes at musikken og lydbildet ikke gjør så mye ut av seg ved de første gjennomlyttingene. For min del løsnet det for alvor på tredje forsøk. Plutselig våknet alle de fine nyansene og detaljene i lydbildet opp, noe som igjen bidro til at intensiteten og tilstedeværelsen i låtene økte.  

Fra å være et album jeg hadde lagt litt på hylla, var ørene mine plutselig i fyr og flamme. Åpningslåta, «She’s A Fighter», hentet fram artister som Richard Thompson og Talking Heads fra minnearkivet, og spor to, «Tender Years», med sin nydelige tekst om hengivenhet, kjærlighet og vennskap, traff meg med voldsom kraft.  

Selvom alle låtene, med unntak av nevnte «She’s A Fighter», ble skrevet før Forsters kone Karin Bämler ble diagnostisert med kreft (hun er nå på bedringens vei), bærer mange av tekstene i seg en skjør og tidvis vemodig og tilbakeskuende tilnærming til livets realiteter. Flere av låtene, som «The Roads», «Always» og «There’s A Reason to Live», byr også på eksistensielle betraktninger og erfaringer fra en mann som har tråkket rundt på moder jord i 65 år.     

Lydbildet bygges i stor grad opp rundt akustiske gitarer, men foruten forsiktig bruk av bass og trommer, ryddes det også plass til fiolin, cello, orgel, elektriske gitarer, congas og xylofon. Men det viktigste instrumentet er utvilsomt Robert Forster særegne og tidvis snakkesalige stemme, en stemme som er fullstendig uimotståelig for de av oss som har vært med på hele hans fantastiske musikalske reise. Når Karin Bämlers vokalinnslag hopper inn og ut av sangene oppstår det rett som det er musikalske magi. 

«The Candle and the Flame» er på mange måter et familieprosjekt der også barna i familien bidrar; datteren Loretta Forster på el-gitar og vokal og sønnen Louis Forster på bass og diverse gitarer. Om sistnevntes bidrag på den særdeles sterke avsluttningslåta, «When I Was a Young Man», uttaler pappa Forster følgende til musikkmagasinet Uncut:

«I’m sitting there and there’s my son playing gitar to it. You can let a lot of important momements in your life go by, but not that one.»   

Med «The Candle and the Flame» har kvalitetsgarantisten Robert Forster laget nok et lite mesterverk der alle låtene bidrar på hvert sitt hvis samtidig som de drar lasset sammen på fint vis.

Beste låter: Hele bønsjen, egentlig, men akkurat nå er det «Tender Years», «It’s Poison», «Always» og «When I Was a Young Man» som får mest spillertid.