Plateanmeldelse: Kate Davis – «Fish Bowl» (album, 2023)
Kate Davis fra Oregon, USA, er ute med det splitter nye albumet, «Fish Bowl». Davis er en artist med mer skolert bakgrunn enn de fleste. Hun begynte sin karriere som fiolinist og deretter på kontrabass. Faktisk spilte hun i sin tid begge deler i Portland Youth Philharmonic(!). Senere begynte hun å studere jazz og klassisk, før hun ga ut debutalbumet «Introducing Kate Davis» i 2008. I 2021 ga Davis ut «Retired Boxer», et coverprosjekt med låter av den fantastiske låtskriveren og outsider-artisten Daniel Johnston.
Og la det ikke være noen tvil, Kate Davis leker ikke butikk på dette nye albumet, hennes femte i rekken. Davis har med «Fish Bowl» laget en tilgjengelig og direkte plate, som likevel ikke er uten verken mystikk eller alvor. Skiva åpner med forrykende «Monster Mash», en slags symbiose mellom The Beatles og Katy Perry. «Fructify» drives framover på klassisk vis av en mellotron-arpeggio. Som lytter forstår du tidlig at du står overfor en klassiker av ei plate.
Skiva er produsert på den gode gamle måten, med utsøkt og smakfull instrumentering fra A til Å. En produksjon som er et samarbeid mellom Tim Bright og Davis.
«Consequences» har et av de fineste, og likevel mørkeste, refrengene du noensinne kommer til å høre:
/Without being emotional /Just going through the motions of / One big self sabotaging empty bitch / It’s scary to realize the reasons why you wanna die / And that you would spare them of the consequences /
Skivas neste store øyeblikk er «Long Long Long», låten som har alt; et drivende pop-komp, skingrende gitarer og en vokalist med en fullkommen tilstedeværelse. Både låta og vokalen minner litt Mercury Rev på sitt beste. Den litt mer tilbakelente «Saw You Standing» drives også fram av nydelige gitarer. I den litt mørkere tittellåten blir du sugd inn i Davis sitt tekstlige univers. Den glitrende sistelåten, med den nostalgisk fine tittelen, «Reckoning», får æren av å runde av plata.
«Fish Bowl» er blitt et moderne, og samtidig pop-klassisistisk album, som gjør at Davis fra nå av må nevnes i samme åndedrag som Weyes Blood, Sharon Van Etten og deres like. Anbefales for fans av alternativ pop og alle andre som liker god musikk.
