Plateanmeldelse: The Jayhawks – «Music From The North Country: Anthology» (album, 2009)

En formiddag i det herrens år 1986 ringte en kompis meg for å melde fra at han dagen før hadde kjøpt en plate på Utopia med et band som virket særdeles lovende.

– Dritbra, litt Green On Red møter R.E.M. om du vil. Sjekk ut nest siste spor på side to. «King» ett eller annet. Helt kanon! Tror dem har et eks igjen.

Og så bare la han på røret.

To timer senere sto jeg på Utopia og finleste alle platecoverne i nyhetsreolen. Og plutselig var den der: «King Of Kings». På coveret smilte fire karer mot meg, tre av dem godt plassert på en terrasse, fjerdemann med halvveis hoftefest i front.

The Jayhawks sto det skrevet med fet skrift øverst på coveret.

Historien om en av verdens kuleste band hadde begynt, en historie mange trodde var over da mannen med hoftefest, Mark Olson, ga seg ni år senere etter at bandet hadde sluppet det mange mener er deres beste album, «Tomorrow The Green Grass».

Men noen ganger er det så inderlig godt å ta feil. For Gary Louris og resten av gjengen lot seg ikke stoppe av at Olsen takket for seg, noe album som «Sound Of Lies» (1997), «Smile» (2003) og «Rainy Day Music» (2003) er håndfaste bevis på. Særlig sistnevnte album er ualminnelig sterkt.

Om du ikke kjenner musikken til The Jayhawks er antologien «Music From The North Country» fra 2009 et ypperlig sted å begynne ferden. En plate som eksploderer av skaperkraft og musikalsk genialitet. Klassikere som «Waiting For The Sun», «Blue, «I’d Run Away», «Smile», «Tailspin», «All The Right Reasons»og «Save It For A Rainy Day» får meg å glemme min egen eksistens.

«I’m gonna be a big star someday», synger Gary Louris med en lett ironisk undertone. Og hvem vet, kanskje Gud, etter å hørt gjennom hele katalogen til bandet, endelig tar selvkritikk og drysser sitt berømte stjernestøv over gutta i The Jayhawks?

PS! Etter 2009 har The Jayhawks gitt flere album, både med og uten Mark Olson, men det får vi ta en annen gang.