Plateanmeldelse: Susanne Sundfør –  «blómi» (album, 2023)

Susanne Sundførs sjette album, «blómi» (som betyr «å blomstre» på norrønt), er en naturlig forlengelse av hennes kunstneriske utvikling. Dypt utforskende og personlig. Men det er også en optimistisk rapport skrevet fra hennes eget lille hjørne av verden; gleden over livet, skjønnheten i verden og kjærlighet til familien. 

Kjernen i musikken på «blómi» er Sundførs sang til sin unge datter. Musikk fullstendig frigjort fra tid og trend, slik bare Sundfør kan gjøre det, fem år etter det strålende folk-albumet «Music for People In Trouble». «Ten Love Songs» (2015) og «The Brothel» (2010), etablerte henne som en av våre største artister her til lands. Samarbeidet med Röyksopp har også bidratt til den statusen. 

Bruken av norrøne titler på sangene reflekterer Sundførs tette relasjon og sterke identitetsfølelse knyttet kvinnenes rolle i den gamle norrøne samfunnsstrukturen.

De fleste låtene på «blómi» er som vanlig blitt til ved pianoet, men det finnes unntak også på denne plata; som for eksempel på albumets store øyeblikk – fantastiske «leikara ljóð», kun akkompagnert av handclaps, perkusjon og koring. Nærmest a capella, kompleks og catchy på samme tid, helt fram til og med avslutninga på fele. Gripende og vakkert.

Tittelsporet er drivende og jazzete, med saksofon og visper på trommene. På «şānnu yārrulī» resiterer Sundfør teksten på tysk. Sært, men stilig, og neppe ment som et frieri til det tyske markedet. Sært er det også å høre Sundfør snakke engelsk slik som på «orð vǫlu», men likevel helt riktig. «alyosha» er klassisk Sundfør, med en storslått og vakker melodi av samme kaliber som vi fikk på «Music for People In Trouble». Noen ganger er det som om det går en usynlig linje fra Kate Bush til Susanne Sundfør, og hun behandler denne gaven med respekt og andakt.

«blómi» er blitt en modig og kompromissløs utgivelse som oser av integritet, på Susanne Sundførs premisser. Noe vi skal være glade for.

«blómi» slippes fredag 28. april.