Plateanmeldelse: Terje Espenes – «Røtter»(album, 2023)
Terje Espenes er kjent som frontmann i americana-bandet Jack Stillwater, men han står så definitivtogså støtt på egne ben. I 2021 slapp Espenes «Hopes and Dreams- The Songs of Bruce Springsteen», etterfulgt av en serie med konserter – hans egen hyllest til sjefen sjøl. I disse dager er han aktuell med albumet «Røtter», et country-noir-album på klingende dialekt!
Gjenklangen av The Boss er følgelig også hørbar på «Røtter», et album som handler om lengsel mot tilhørighet, en søken etter røtter, nydelig illustrert på albumomslaget, med bilde av bestefar Rasmus Bratli på toppen av masta et sted ute i Nordishavet. Espenes’ egne røtter er djupt plantet i Sørreisa iTroms.
Eller som Terje selv sier det: «Jeg ville nå frem til lytteren gjennom nære arrangementer og med temaer som de fleste kan relatere seg til. Vi søker alle etter røtter i livet, og vi ser oss ofte tilbake, dit vi kommer fra».
Låtene er skrevet av Terje Espenes og grandiost arrangert av Terje, Eivind Kløverød og Lars Endrerud. Skiva er produsert av Georg Storhaug med Terje og Eivind Kløverød som medprodusenter. Espenes får også god drahjelp av Hege Brynildsen («Den Eine») og Anne Nymo Trulsen (Hekla Stålstrenga) på fine «Lang vei å gå».
Den nydelige kjærlighetsvalsen «Den Eine» er et av skivas aller flotteste og ærligste spor. Espenes er på sitt mest umiddelbare i glimrende «Nattseilere». Her får vi et drivende komp med pumpebass og en drømmende og lengtende popmelodi. Noen av de fineste tekstlinjene er også å finne her:
/ Du kunne ha løpt / Men du kom rett imot / Du kunne beholdt / skogen som sto på rot /Du kunne ha spurt / med alle ryktan som gikk / Du burde forlangt / men du tok det du fikk /
Når Espenes nå tar det dristige steget ut i morsmåls-americana må han tåle å bli sammenliknet med folk som har gått den veien forut, og en av dem er ingen ringere enn Odd Nordstoga. Da legges lista høyt, men Terje Espenes har sin egen røst og kommer fra det med æren i behold og vel så det. «Røtter» er blitt varmt og nært album med imponerende og storslåtte arrangement, et godt stykke unna Jack Stillwater.
