Plateanmeldelse: EELS – «EELS TIME!» (album, 2024)
Mark Oliver Everett, født i Virginia 1963 med kunstnernavnet E, har fra 1995 vært «sjefen» i bandet EELS, eller skal vi kalle det prosjektet EELS. E (Everett) ga ut albumene «A Man Called E» (1992) og «Broken Toy Shop» (1993), og man kan trygt si at disse to albumene på plateselskapet Polydor lovet godt for framtida. Meg bekjent finnes disse dessverre ikke på noen streamingtjeneste, derimot finnes hele EELS katalogen der ute.
EELS første album «Beautiful Freak» (1996) var en skikkelig positiv overraskelse, og låtene «Novacaine For The Soul» og «Susan’s House» blir jeg aldri lei. Med personlige tekster og låter som favner hele spekteret av rock og pop vil EELS musikk alltid være som skapt meg for .
Etter nylig å ha gjennomgått en helt nødvendig åpen hjerteoperasjon, er det mer enn imponerende av Everett å gi ut et nytt album allerede den 7. juni i år. Med farens død etter et massivt hjerteinfarkt i minne, må det ha vært en stor påkjenning å gå igjennom en så alvorlig operasjon. Åpenhet om operasjonen har tydelig vært viktig for Mark, som på hjemmesida til EELS viser fram et bilde i bar overkropp etter inngrepet.
På «EELS TIME!» tones lydbildet ned, og det er lite «støyende» rock å finne på plata. Flotte popmelodier med høyst personlige tekster er det derimot flust av. Albumet åpner med låten «Time» der første vers er kun med Everett på akustisk gitar og vokal. Gripende.
«Time, there isn’t much time now. What’s the fear? Well, I like it here With the ones I love so near»
Spor tre handler om gullfisken Goldy, og Everett påstår at det er morsomt at det eneste han trenger her i verden er en gullfisk i en bolle.
«A lotta fish in the sea. But he’s sticking with me. A lotta fish in the sea. But he’s all that I need»
Kan «We Won’t See Her Like Again» bli en favoritt som «Susan’s House»? Kanskje, en veldig flott låt er det uansett. «Sweet Smile», «Haunted Hero», «And You Run» (magisk sluttsekvens), «Song For You Know Who» (med sin beroligende bass) og «I Can’t Believe It’s True» (albumets pop-låt), har allerede brent seg fast.
«If I’m Gonna Go Anywhere» og «Lay With The Lambs» holder på å vokse seg til. «On The Bridge» er flott med sitt repeterende tema i rask valsetakt. Albumet avsluttes med optimistiske «Let’s Be Lucky», «it’s still summer, it would be a shame to waste a day like this. Let’s be lucky».
Mr. E har han med kjente og gode medhjelpere på «EELS TIME!», både som komponister, teknikere og medmusikere. Kelley ‘Rusty’ Logsdon (alias Kool G Murder) har vært med i EELS siden 2000 både som låtskriver, tekniker og musiker (tangenter, gitar og bass). Jeffrey Lyster (alias The Chet) ble med i 2005, og er gitarist og låtskriver. Tyson Ritter (bass og vokal) fra gruppa The All-American Rejects har også hatt en fremtredende rolle på albumet.
Jeg kan love dere at albumet «vokser» for hver gjennomspilling, men det fineste er likevel at EELS og Mark Oliver Everett ikke gir seg og forsetter å lage knallgode album.
Foto: Play It Again Sam Records
