Plateanmeldelse: Strand of Oaks – «Miracle Focus» (album, 2024)
Låtskriver og produsent Timothy Showalter, aka Strand of Oaks, er en spennende amerikansk artist som vi har fulgt med på her i Popklikk. Hans forrige album, «In Heaven» (2021), ble omtalt som storslått og melodisterkt. Showalter er opprinnelig fra Indiana, men holder for tida til i Austin, Texas. Musikken hans har blitt assosiert med rock og folk – personlig tenker jeg at han tradisjonelt har hørt hjemme i alternativ rock.
«Miracle Focus» er Strand of Oaks åttende studioalbum (det første er ikke tilgjengelig digitalt), men hvis du tror at du vet hva du får hos Mr. Showalter kan det være at du må tro om igjen, for denne mannen overrasker så det holder på den nye skiva. Der vi tidligere har fått nærmest anthem-aktig gitarrock, er det meste byttet ut med retro-synth og programmering (som han for så vidt også gjorde på «Pope Killdragon» (2010)).
Strand of Oaks tar rett og slett en John Grant på den nye plata. Denne gangen er inspirasjonen hentet mindre fra Kate Bush og mer fra Kraftwerk, New Order og Depeche Mode. Det hele kunne endt med et skikkelig mageplask hadde det ikke vært for at det ligger solid låtskriving i bunnen her, og at Strand of Oaks heldigvis har forstått at more is more. For her spares det ikke på konfekten, for å si det sånn. Showalter kaster seg skamløst ut i de mest banale synth-lyder og programmerte rytmer, til tider i orkestrale partier som vil få mange 80-tallshjerter til å banke fortere.
«More You» er sakral og vakker, nærmest som en Showalter-versjon av «Eg ser».«Communication» er uforskammet god, en skikkelig banger på dansegulvet. Det sakrale er tilbake i den ekstremt 80-/90-talls-låta «Ananda». Mye av det samme kan sies om «Future Temple». Til tider høres det litt som Kent fra 2007 og utover, men «Miracle Focus» blir heldigvis aldri uinteressant.
Etter denne ganske imponerende åpningsrekka, får vi platas beste spor i singelen «Party At Monster Lake». Her får Showalter inn en fulltreffer, hvor Savoy møter The Killers på en overraskende god måte. En låt for historiebøkene. Siste halvdel av plata blir litt mye å gape over, men «Navigator» er en fin poplåt.
I likhet med mange, var også jeg begeistret for den forrige skiva fra Strand of Oaks. Låter som «Galacticana», «Easter» og «Jimi & Stan» appellerte til rockeren i meg. Men sannelig rører også «Miracle Focus» ved noe dypt inne i meg – noe som har ligget i dvale siden cirka 1990.
