I vår nye spalte «Ukens låt» velger Popklikk seg ut en perle fra de siste 70 år med pophistorie. Formålet er å velge ut sanger litt utenom allfarvei slik at våre mange lesere kanskje kan oppdage noen nye favoritter. Nederst i saken finner du en spillelista der låtene blir lagt inn etterhvert som de dukker opp her.
Ukens låt #19: Ween: «Buenos Tardes», Amigo (1994)
Etter forrige ukes «feilskjær» med jazzrap skal vi tilbake til gitarens verden. Og det med et smell, bokstavelig talt, da ukens låt avsluttes med tidenes kraftigste eksplosjon etter nesten syv minutter. De eksentriske, imaginære brødrene i Ween ruller i gang sin enkle fortelling med gebrokken sang, spansk gitar og en svevende ørkensynth i nesten fire minutter. Da smeller tidenes deiligste gitarsolo inn, og til alt overmål med doble gitarer etter hvert. Her er det rikelige doser med tequila, ponchoer, sigarillobarter, bredbremmete hatter, revolverdueller og fårete glis.
«Buenos Tardes, Amigo» er den perfekte spagettiwestern-låta. Den burde vært soundtracket til Sergio Leones oppfølgere til «For en neve dollars» eller «Den gode, den onde og den grusomme», og vi antar at Ennio Morricone sår bak kaktusen og nikker anerkjennende til Weens mesterverk.
Weens fremste kjennetegn er å gjøre sine versjoner av et utall forskjellige musikkstiler. Det være seg tex-mex, country, beat, heavy, funk, nyveiv eller pop. De har gjort flere konseptalbum der de (etter fansens mening) går inspirasjonskildene en høy gang – det være seg Waylon Jennings, The Beatles eller Prince.
For de av dere som kjenner Weens rikholdige katalog gjennom 30 år dårlig, anbefaler vi særlig disse tre albumene: «The Mollusk», «12 Country Greats» (inneholdende 10 låter, naturligvis) og «Chocolate and Cheese» (hvor Buenos Tardes Amigo er hentet fra). Og med dette ønsker vi alle Popklikks venner god ettermiddag.