Nydelig om ensomhet

Plateanmeldelse: Haakon Ellingsen – «My Little Home» (singel, 2024)

På fredag kom det en ny singel fra Haakon, som jeg har skrevet om før; Haakon Ellingsen altså, ikke den nye singelen. Det er det jeg har tenkt å gjøre nå. 

I en tid hvor alt alt er mer tilgjengelig enn instant kaffe, har også noe sentralt blitt borte. Verdien av å vente. For det er der det skjer. Det er mens vi venter at noe blir til. Og det var tider vi gikk og ventet. På Godot. Eller på at noe skulle skje. Noe vidunderlig kanskje; som et nytt album med Yes eller en ny sang fra Haakon Ellingsen. For Haakon er en kunstner som uttrykker seg i tradisjonen fra den innspilte musikkens glansperiode. En pop-kunstner kan vi si.

«My Little Home» begynner med akustiske gitarer og en lett bossa-feeling. Haakons stemme er lett å kjenne igjen. Ikke ulik Ron Sexsmith. Sangen er mer udefinert i starten før det tetter seg til da trommene kommer inn. Grepet strammes og retningen blir tydeligere. Her er flotte vendinger og koringer som han har utviklet de siste årene. Jeg hører inspirasjon fra 10cc og John Lennon. 

«My Little Home» har et storslagent tivolimusikk-aktig midtparti med (nesten) i overkant av fyll på kakefatet. Men det funker. Mot slutten løser komposisjonen seg opp og vender tilbake til utgangspunktet. Det er en flott utvikling i denne låta; omtrent som en god berg og dalbane- tur, der du må kjøpe ny billett. En gang til.  

«My Little Home» har ensomhet som tema. På engelsk skilles det mellom «loneliness» som en sjelden ønsket tilstand og «solitude» som bærer av en positiv valør knyttet til valg. Jeg opplever at personen i «My Little Home» står mellom disse tilstandene, men tipper mot ensomhet. I en tid hvor individualisme sees som et ideal framfor fellesskap; er angsten for ensomhet påfallende. 

I det ny-teknologiske samfunnet synes roller og ansvar for nær- og større familie, naboer og kollegaer å være oppløst (og vedtatt) Likefullt lengter man kanskje etter klarere roller og felles verdivalg; å høre til. Å høre sammen. Istedenfor å låse oss inne; kan vi gå ut og skrive i den kosmiske boka som er rett utenfor utgangsdøra. Sammen med noen du er glad i eller bare har lyst til å bli kjent med. Naboen kanskje. For dette er vårt hjem. Utenfor som innenfor.

Eivind Sigurd Johansen
Eivind Sigurd Johansen
Artikler: 187