I vår spalte «Ukens låt» velger Popklikk seg ut en perle fra de siste 70 år med pophistorie. Formålet er å velge ut sanger litt utenom allfarvei slik at våre mange lesere kanskje kan oppdage noen nye favoritter. Nederst i saken finner du en spillelista der låtene blir lagt inn etterhvert som de dukker opp her.

Ukens låt #30: Kristin Hersh: «Your Ghost» (1994)

Etter åtte rockealbum på åtte år med Throwing Muses trengte frontfigur Kristin Hersh en bandpause. Hun var åpen om sine personlige problemer, og at hun trengte å plugge om strømkabelen fra gitarene og over til seg selv. I stedet ble kassegitaren og noen strykere plukket frem, og det helakustiske soloalbumet «Hips and Makers» så dagens lys i 1994. Det åpnes av ukens låt. «Your Ghost» er en lavmelt og særdeles vakker smyger, med celloen i en avgjørende birolle. Teksten kretser rundt vanskelige ting som ensomhet, lengsel, savn og tap.

Kristin fremfører sangen på stødig og melankolsk vis, men uten bidraget fra Michael Stipe ville den nok gått raskt i glemmeboken. Vi er vitne til noen så sjeldent som Stipe som korist (eller annenvokalist om man vil), noe jeg tror han knapt har prøvd seg på ellers i karrieren. I R.E.M. var det Mike Mills som fylte denne rollen på briljant og til dels uovertruffent vis, men når man hører Stipe vrenge sjela mot slutten av ukens låt undres man på om ikke han burde byttet rolle med Mills i R.E.M. av og til også.

Kristin fremstår temmelig depressiv her, mens Michael utover i låta blir mer og mer manisk. Dette burde kvalifisere «Your Ghost» til en av historiens fremste bipolare sanger eller kanskje til og med den «bipolare nasjonalsangen». Nei da. Jo da.

YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=ZfW4-nP2G1Q