Plateanmeldelse: Eva Weel Skram – «Vendepunkt» (album 2024)
Av og til er vi litt sein på avtrekkeren, for vi burde jo plukket opp det fine nye albumet til Eva Weel Skram med en gang det kom ut. Om enn litt forsinket; her kommer noen bevingede ord om skiva, for det fortjener den virkelig.
Sammen med ektemannen, gitarist og låtskriver Thomas Stenersen, utgjorde Eva Weel Skram duoen Eva & the Heartmaker fra 2006 til 2013. De ga ut fire engelskspråklige studioalbum i den perioden, deretter ble det stille fra den kanten – inntil i 2018 da de gjenoppstod på norsk under navnet til Eva Weel Skram, fortsatt gift og musikalske partnere. «Vendepunkt» er tredje album ut i solokarrieren til Eva, en karriere hvor alle piler har pekt oppover fram mot dette svært gode albumet.
Plata åpner med den utrolig fine tittellåten «Vendepunkt», med strykere av selveste Trondheimsolistene, og det låter jo helt vilt bra. Låten har en herlig ‘gyng’ som gir den godt driv, men det er den orkestrerte halen som får folk til å sperre øyne og ører opp. Nydelig gjort.
Dernest har Eva og Thomas Stenersen gjort det fiffige grepet å la førstelåten gli nærmest umerkbart over i den strålende duetten med Erlend Ropstad, «Om du tror på oss». Det er overraskende å høre Ropstad synge så pent som han gjør her, men den utfordringa tar han på strak arm og han briljerer jo her.
Thomas Stenersen spiller forresten alt av både gitarer og bass, på svært høyt nivå. Gitarene er lagt kledelig langt fram i lydbildet. Konrad Lunde står for et utrolig stødig trommekomp (ekstremt god lyd i skarptromma), mens David Wallumrød har spilt det som er av synth og orgel. Verdt å merke seg er det at Eva og Thomas har produsert selv på denne skiva, og kanskje er det nettopp dét som har gitt plata et tiltrengt løft i forhold til de to foregående. Ikke for at de skivene står så langt tilbake for «Vendepunkt» heller, men her snakker vi om en bulldoser av ei plate.
Balladene er ektefølte og personlige, spesielt «Aleine», som er knallsterk, men det er midttempo-låtene som virkelig imponerer på denne skiva. «Alt som du vil ha» er nettopp en slik låt, med kjempetøff gitarsolo og greier, mens den nydelige, biografiske «Club 7» har en herlig Chris Rea møter Anne Grete Preus-vibb og et streit komp som kler låtens krem på sjokoladekaka. Oppskrifta er enkel, men vakker:
/ Så dro dei avgårde, vest over fjella / Med alt dei eigde i ein bil / Og ned der på fanget låg et vitne om / At dei to hadde skapt eit liv / Ooh, alt det ho drøymde om / Ooh, fant ho med deg / Som en karusell vil ho spinne rundt til ho ser at du må vente / Du må vente /
Aj aj, det låter fint som smør. Eva Weel Skram har vært der ei god stund allerede, men med «Vendepunkt» tar hun steget opp i eliteserien. Superlativene strekker ikke til, Eva.
