Ukens låt #34: The Beste – «Skruer, Muttere og Tannhjul» (1985)
The Aller Værste! er mitt norske favorittband. Arvtageren The Beste fortsatte i samme gata, men var kanskje litt mer lekne, litt mer eksperimentelle, litt roligere og når sant skal sies litt mer varierende kvalitetsmessig. Men på sitt beste var The Beste av The Aller Beste!
Som på ukens låt. Den er temmelig åpenbart innspilt live i studio, for her sjangler det av gårde med upresist komp, vindskeiv vokal og på toppen av det hele en xylofon(!) som lever sitt eget liv helt på siden av de andre. Men så, etter to og et halvt minutt, kommer en av tidenes vakreste og mest harmoniske «gitarsoloer». Femogtjue sekunder med ren nytelse, og det er sånne øyeblikk som gjør det så inspirerende å være popklikker. Kontrasten mellom det skeive og perfekte gjør hele låta for meg.
Harald Øhrn er komponisten bak ukens låt, og tittelen må være en av de snåleste som noensinne er utgitt på norsk. Hvis jeg skulle våge meg på en tekstanalyse ville den gå ut på at selv om man har det ugreit på hjemmebane «med senga full av skruer, muttere og tannhjul» så kan man fortsatt få til mye bra. Man kan nemlig bygge en maskin av dem. En skrudd (pun intended) og interessant tekst er det uansett tolkning.
Fotnote: Prisen for den aller rareste norske låttittelen går til Eli Tanja: «Den Person Som Tok Med En Koffert I Grønt Fra Bussholdeplassen I Går» (fra 1966).