Ukens Låt #37: Wreckless Eric – «Crying, Waiting, Hoping» (1978)

Valget av denne ukens låt er sterkt preget av min dypt fortvilete livssituasjon. For snart to uker siden forsvant katten min, Mandu, hjemmefra. Det har vært lange dager fylt med gråting, venting og håping. Jeg antar at komponist Buddy Holly har skrevet denne til sin kvinnelige øyensten, men jeg kan love dere at savnet etter en katt kan være vel så stort som til en tidligere kjæreste. Den største forskjellen er at du alltids kan vinne en eks tilbake, mens en forsvunnet katt vet du ikke om du noensinne vil se igjen.

De tidligere mest kjente versjonene av «Crying, Waiting, Hoping» (Buddy Holly, Beatles, Marshall Crenshaw) har vært trivelige up-tempo varianter. Wreckless Eric tar dette helt ned til den balladen låten definitivt kler best. Alt stemmer her. Erics gråtende vokal får følge av en effektfull bassvokal som koring, en nydelig spansk gitar og det som alltid funker for meg: håndklapping (denne gang som erstatning for trommer).

Wreckless Eric holder det fortsatt gående og har mange fine sanger på samvittigheten. Mest kjent er nok debutsingelen «Whole Wide World», men for meg står ukens låt igjen som det store mesterverket.

Ukens låt befinner seg ikke på Spotify, så vi får ta til takke med YouTube:

Ps! Om du ser Mandu (se bilde over), må du kontakte Popklikk snarest!