Plateanmeldelse: Vaarin – «Heading Home» (album, 2025)
Vårin Strand aka Vaarin er oppvokst i Hokksund med en kunstnermor og en far som er gammel rocke-gitarist. Barndomshjemmet var et gammelt hus med sjel. Oppveksten, friheten, evnen og viljen til å fortelle og vise følelser er viktige årsaker til at Vaarin driver med musikk.
I bilen på vei til skolen ble det spilt Björk, Tom Waits, Kate Bush, Edith Piaff og Radka Toneff. Gjenlyden av disse fantastiske artistene er hørbart til stede i Vaarins musikk den dag i dag. Etter skolen satte gjerne Vaarin seg ned og lagde sanger og melodier med faren sin. Et møte med alvorlig sykdom i 15-årsalderen har også vært med på å prege artisten. Allerede før Vaarin hadde fylt 20 år ble det sagt at hun var en etablert artist med en tydelig røst, formidlingsevne og identitet. Denne evnen har hun tatt godt vare på.
Vaarin har tidligere sluppet to album, samt 2 EP-er. I 2020 fikk hun en aldri så liten pop-hit med «Lovers In Memory». Nå slipper Vaarin sitt tredje album, «Heading Home». Albumet er en reise hjem til røtter og barndom, til fortid og gamle minner. De nostalgiske låtene er blitt til på toget på vei hjem til Hokksund og reflekterer en lengsel etter å fortsatt føle seg hjemme som voksen.
«Heading Home» åpner med den sterke folklåten «’til the morning». Det spesielle og litt mystiske retro-lydbildet er det første som fanger interessen hos lytteren. Dette produksjonsgrepet holdes gjennom skiva, og kommer spesielt godt til uttrykk i «Echoes From Our Time» og «Something», begge veldig sterke låter. Folk møter drømmepop i en vellykket og beroligende symbiose. Stemmen til Vaarin har også opplagte jazz-kvaliteter.
Albumet er blitt en nostalgisk hyllest, en klem til foreldrene, et bilde av en svunnen tid og et tilbakeblikk på barndommen. På plata finner du blant annet Vaarins pappa spille gitar i stua, pedal steel og drøssevis av akustiske gitarer.
«Heading Home» er laget i samarbeid med låtskriver, hovedprodusent og musiker Marcus A. Edvardsen, mens musikerne Amund Sylte (gitar & pedal steel), Olaf Moses Olsen (trommer), Jenny Zithulele (cello), Joakim Rainer Petersen (piano), Ellen Brekken (bass), Astrid Garmo (hardingfele) og Anna Solnørdal (kor) har tilført albumet liv, nyanser, farger og energi.
Det kan bli vakker musikk ut av en hjemreise. Vaarin er en sjelden fugl på pop-himmelen, og med et slikt stjernelag av musikere på innspillingen blir resultatet rett og slett veldig fint.
Beste spor: «’til the morning», «There Goes My Life», «Echoes From Our Time», «You Don’t Know», «Something» og «There’s No Other».
