En slags anmeldelse: Sissel: «Til deg»
Perfekt!
Eller kanskje ikke?
Før jeg begynner å uttale meg om Sissels nye plate, «Til deg», er det viktig å påpeke
at jeg har forsøkt å følge anmeldermanualene til punkt og prikke. Hvilket innebærer at fordommer, både av det positive og det negative slaget, etter beste evne har blitt anmodet til å holde seg i skinnet i lytteperioden. En periode bestående av tre adskilte gjennomlyttinger i et miljø der ytre påvirkninger har vært redusert til et minimum.
Det som slo meg etter første gjennomlytting var at Sissel er blitt svensk. Fem av
ti låter fremføres nemlig ved hjelp av det svenske språket. Men da jeg, etter andre
gjennomlytting, leste i presseskrivet at Sissels turne er lagt til Norge og Sverige, og at
hun skal synge duett med Carola på Skavlan, begynte det å demre. Jeg fikk det man på
godt norsk kaller en aha- opplevelse. Eller kanskje mer eksakt: de slemme fordommene
banket på døra med slegge.
Men jeg lot som ingen ting og lukket selvfølgelig ikke opp selv når de samme
fordommene oppfordret meg til å ta en diskusjon om hvordan sluttresultatet av «Til
deg» ville blitt om turneen også hadde blitt lagt til Finland.
Mye grunnet frustrasjonen over de negative fordommenes mas og jag, lot jeg, i et svakt
øyeblikk, de positive fordommene liste seg inn i min forvirrede hjerne som mer og mer
begynte å ligne en trojansk hest.
Hun er jo hele Norges gullstrupe, synger som en gudinne, har med seg briljante
musikere og en ypperlig produsent. Også Trondheimssolistene da, gitt. Nei, dette er jo
nesten for godt til å være sant, nesten helt perfekt, gjentok den positive gjengen.
Men akkurat i det jeg var i ferd med å gjenopprette likevekten, slang en av de frommeste
av de negative fordommene, la oss kalle ham Bjarne, ut følgende spørsmål: Men blir det
ikke egentlig litt kjedelig når alt er så perfekt, da?
Noe som umiddelbart resulterte i et klassisk knappenålsøyeblikk. Et øyeblikk som
resulterte i at min oppblåste og skakkjørte objektivitet bokstavelig talt gikk på en smell.
En smell som medfører at jeg dropper Skavlan, Sissel og Stormvinden til fordel for en
skikkelig tur på byen med Bjarne.
