«Som ung mann, eller snarere guttunge, syntes jeg stort sett alt Rod Stewart gjorde var usedvanlig fett og interessant. Han holdt med Manchester United, sjekka de heiteste damene, og lagde den beste musikken. Han var ganske enkelt universets kuleste mann».
Da jeg vokste var det noen skiver som var selvskrevne når vi var på vorspiel. Skiver som ga oss godfølelsen før vi kastet oss ut i det uvisse med begge henda på ryggen.
Jeg husker at jeg satt og lette etter musikk på PCen. Det var grytidlig, sola hadde så vidt begynt å svinse med svansen.
Future Islands’ ”Singles” er fylt med deilig elektronisk popilipoppop-musikk som spretter av gårde som en hare på jakt etter lukten av 80-tallet.
Popklikk har vært fullstendig forelska i Anders Wendins, ”Dom ska få se vem dom roat sig med” helt siden den landet tidligere i år.
Det er så fett at Sivert har med seg Pelle Ossler, gitaristen til Thåström. En litt forsvenska versjon av Sivert er jo noe vi har drømt om.
The War On Drugs ”Lost In A Dream”, har fått det til å klikke totalt for enkelte i Popklikk-redaksjonen.
Da Popklikk-redaksjonen hørte åpningssporet på Cherry Ghost nye skive, «Clear Skies Ever Closer», ramlet vi inn i hverandres armer.
Å sette sammen en spilleliste med julemusikk var ikke lett for en sliten og tidvis gretten Popklikk-redaksjon.
For et par dager siden danset jeg på stuebordet. Blomstervaser og pennal deiset ned på gulvet og lagde lyder ingen hørte. Jeg danset så vilt at selv svetten ristet på hodet og spredte seg som en triumfbue rundt meg.
– Hvorfor har du så mange cd-er, spurte nabogutten da han og resten av familien var innom for å hilse på for første gang.
– Jøss, det funker jo som bare pokker, sa Herman og lukket øynene.