Brexit-indusert twitterutslett, bobler til baconsvor og Oranginanekt. Det er sommer, men tro ikke at ting roer seg for det. For oss som lever i et middelklassehælvete tar problemene ALDRI ferie.
NB! Vi gjør oppmerksom på at artikkelen inneholder stort sett selvopplevde, virkelighetsfjerne problemer.
- Hvite menn som pusher 50 + Twitter + Brexit (+ EM) = Smartass-overdose
Jajajaja. Hehehehe. Gøy å tulle med Brexit på Twitter. «Se så oppdatert og politisk interessert jeg er!! Sjå mamma, eg bryr meg om Unionen!» Men etter tweet 1000 fra skravleklassen var det ikke så mye mer igjen enn en irriterende kløe. Akkurat da jeg kunne puste ut og trodde gnålet var på hell fikk den kvitrende middelklassemannen en kanne bensin på det allerede utbrente bålet når England tapte for Island. Lord all mighty. Fotball + Britisk politikk = hjerneporno for hvite menn som pusher 50 – på Twitter. SÅ kom en luring opp med uttrykket Krexit… Måtte bare logge meg av jeg altså. Slitsomt. Så vidt jeg orker å høre på Dagsnytt 18. Tenn et lys for meg, folkens.
-
Du knekker meg, Tina. (Foto: kiwi.no) Grillsesongen
Er det comme-il-faut å servere svinefilet eller lukter det litt campingplass? Og man er jo svett, uansett vær, i redsel for at grilltilbehøret ikke er kreativt nok. Kiwi-Tinas endeløse tipsstrøm knekker flere i omgangskretsen. En annen fallgrube er å bli FOR sunn eller FOR kreativ. Blir fort uglesett hvis man dukker opp til fellesgrillings med chilimarinert torsk når alle med litt kred driver og omfavner Maccern og hermetikk som det nye hippeste. Dette kan overføres til den HETESTE middelklassedebatten om pose-sjokkiskake. Baker du pose er du shabby, men baker du uten pose er du streber. Middelklassemødre står i en kulturell spagat. For å oppsummere: Det å snobbe ned er det nye snobbe opp. Men ikke snobb for mye ned. (Hvis dette er forvirrende bør du skolere deg. Det skal jaffal jeg i ferien. Hører den nye boka om postmodernismen i Norge er «gøyal og lærerik»).
-
Ostepop, kan også spise med gaffel for ekstra aroma. Sukk…. Bobler til baconsvor
Når vi først er på temaet. I går fikk jeg direktemelding fra øvre middelklasse om at det har blitt vanlig å rocke opp til fest med «champagne som passer perfekt til ostepop». Dette får meg til å lure på hvilket kompetansenivå som forventes av meg? Bør jeg vite hva drikker man til baconsvor eller Smash? Når skal jeg få tid til å smake meg fram til dette? Tenk så flaut å servere feil cava til Sørlandschipsen! Ingvild Tennfjord må ta sin del av skylden for dette ormebolet av vanskelige problemstillinger.
- Barnslige barn
Hvor mye kan man egentlig forlange av barn når man tar dem med på dannelsesreise på ulike viktige middelklasse-destinasjoner? Hva gjør du når toåringen nekter å drikke Orangina på den franske rivieraen men insisterer på Cola? Kan man trøkke i dem «steak haché» når alt de vil ha er venteloff? Og hvordan skal man reagere hvis de sutrer og skaper seg når du forlanger at de svarer den italienske kelneren på italiensk? Skulle ønske det fantes en fasit. Her må vi kanskje vende blikket oppover i klassene til de som har tråkket opp dannelsesløypen. Spør deg selv : «What would Krompen og MM, do?»
Kos vs middelklassekroppen
Et helårsproblem egentlig, men det snører seg til i ferien. Hvis man både skal kunne døtte i seg eksklusiv grilllmat, besøke kulturelle destinasjoner, gurgle årgangsvin til ostepop og lese alle fem Patrick Melrose-romanene gjenstår det liten tid til trening. Lett for at både kajakken, landeveissykkelen og paddle-boardet blir stående i stativet for å si det sånn. Husk: En sommer varer ikke evig. Du MÅ se rimelig fresh ut på Øya. Og før du vet ordet av det er det forventet at du, som et solid medlem av middelklassen, stiller på startlinjen i et massemosjonsløp. Det er kun 78 dager til Oslo Maraton. Jeg bare nevner det.
God sommer, da!
Les også:
Mitt middeklassehælvete: SKAM, Fred Perry og matkasseproblemer
Mitt middelklassehælvete: Nytt år – nye problemer
Mitt middelklassehælvete: Ilse Jacobsen støvler og foreldremøter
