Kan millioner av seksuelt frustrerte husmødre kloden over OG Siv Jensen ta feil? Svaret er et rungende : JA! ”Fifty Shades Of Grey” får deg til å vri deg i smerte. Og ikke på en god måte.
Det kan virke utrolig. Men Popklikk-redaksjonen har blitt beskyldt for å være for high-brow. Og vi har aldri glemt det. Derfor prøver vi innimellom å dykke ned i den gemene hopens dagligliv. Vi vil jo ha en slags finger på pulsen til Hvermansen.
Så i et slags sommeragurk-tid-lignende-koma gikk jeg defor til innkjøp av the talk of the town. Boken som har slått ned som en markedsføringsmessig bombe verden over. Jeg snakker selvsagt om ”Fifty Shades Of Grey”. Det erotiske S&M-eventyret som har slått alle salgssukesser. Ganske snart kommer den i norsk utgave. Norske kvinner har imidlertid allerede trykket boken til sitt hivende bryst, blant annet vår egen Siv Jensen som kaller den «befriende». (Noe som i seg selv er artig ettersom heltinnen i boken store deler av tiden er bundet fast).
Uansett. Så jeg er i bokhandelen. Den unge studenten bak kassen på ARK dro på med et lett sleskt smil da jeg skulle betale. ”Du vet det er tre for to på engelsk pocket ikke sant?”, spurte han. ”Du kan få med deg heeeele triologien i dag”. «Ellers takk, mate » tenkte jeg og røsket i steden med meg noe Hustvedt og Vonnegut i et slags mislykket forsøk på å beholde stoltheten.
Bittersøt pine
Dermed var jeg i gang. Med ganske høye forventninger. Altså noe må det jo være som gjør at kvinner verden over kicker så voldsomt på denne storyen. Dessverre skal man ikke lenger enn et par setninger inn i boken før man får lyst å kyle den i veggen. Selve plottet burde jo være nok til å avskrekke: En sånn cirka 20 år gammel jomfru møter rik eldre mann som er så jævla kjekk at hun går med på å skrive under en kontrakt hvor han skal få full råderett over henne. Han får bestemme hva hun skal gå med, spise og ikke minst så eier han kroppen hennes. Tipp topp forbilde for den oppvoksende generasjonen der altså. Som om ikke dette er nok har hun lange dialoger med sin «indre gudinne» som er om mulig hakket mer blåst enn henne selv. Språket er en historie i seg selv. Spekket med klisjeer og merkelige utsagn som: «Why is anyone the way they are? That’s kind of hard to answer. Why do some people like cheese and other people hate it? Do you like cheese?» Eller: «My inner goddess is doing the merengue with some salsa moves».
Men som sagt. Anastasia (som hovedpersonen heter) og jeg har kanskje èn ting til felles. Av og til liker vi å bli pint. Så jeg fortsatte til godt over halve boken var konsumert. Det er imidlertid grenser for hvor mye man kan orke å torturere sitt eget intellekt for å forstå såkalt ”Mommy-porn”-bølgen.
Jeg kunne sagt en hel masse om hva det er som er så bedritent med denne boken, men andre gjør det bedre enn meg.
Les for eksempel: Katrina Lumsdens anmeldelse med GIF-illustrasjoner.
Eller Bokdamas Annette Garpestads slakt her.
Poenget i denne historien er at oppsummeres best av Public Enemy.
Nå kommer boken snart på norsk og derfor må du stålsette deg! Venninner vil rødmende anbefale den. Markedskreftene landet over kommer til å sette på et ekstra gir og få deg til å tro at du er helt utenfor dersom du ikke har lest boken. Men HUSK søster (og bror): Ikke la deg lure. Ikke kjøp søppelet. Don’t believe the hype!
Lysten og klar for litt mer popkulturelle 50-greier?
Er du på twitter kan du følge @50ShedsofGrey som kommer med erotiske betraktninger fra et slags vedskjul.
Sjekk også ut greyshadesof’s Photostream på Flickr. Min favoritt: Fifty Shades of Lisa Loeb’s Stay.
Funny or Die har en vittig parodi med Selena Gomez som heter Fifty Shades of Blue.
Saturday Night Live har en litt mer vågal versjon som viser mammaer som blir forstyrret i lesningen av resten av familien.
