20 gylne instrumentaler – fordi du fortjener det!

07E11B6A-38AF-47C3-8ED4-64B5FE1626C9Deler av Popklikk-redaksjonen tar av og til pause fra stormende gitarpop-refrenger, larmenede punk og innadvendt amerikana – det må til.

For å rense sjela og ørene er få ting bedre enn et lite stup inn i grunnmuren: blues, soul, garasjerock og psykedelia, og denne gangen holder vi oss sånn omtrentlig til førstnevnte sjanger. Da kan vi samtidig benytte anledningen til å dra fram et knippe altfor sjelden nevnte gitarhelter, som Earl Hooker, Clarence «Gatemouth» Brown, Magic Slim og Pee Wee Crayton.

Vi snakker blues-instrumentaler, men taket er høyt: her er det alt fra lynrapp swingboogie, som T-Bone Walker og nevnte Gatemouth, til tilbakelent bluesfunk – noen vil kanskje dra kjensel på The Meters’ «Cissy Strut» fra en strålende scene i den nye danske filmslageren «Et Glass Til».

Rist rompa til Buddy Guys hyperfunky versjon av «Watermelon Man» eller Albert Kings «Funk-Shun», sving hoftene eller kast oppvasken i været til vår egen Knut Reiersruds (i 23 år ung utgave) vanvittige «Doing the Dishes» eller Albert Collins’ hypre «Frosty» – og hvil kroppen til Otis Rush’ elegante «Wonder Why» eller Chuck Berrys hawaiblues. Dra opp skinnjakkeglidlåsen, gre sleiken og rus motorsykkelen til Link Wrays «Rumble» og finn ditt indre ørkenlandskap med Ry Cooders vakre 1970-versjon av Blind Willie Johnsons mørke «Dark is the Night» fra tjuetallet.

Kort sagt, sett på lista, jekk en øl om du vil og bli blåst!

 

Morten Solli
Morten Solli
Artikler: 152