I det siste halvåret har Popklikk-redaksjonen utført følgende eksperiment:

Etter å ha spist lunsj har vi tatt trikken til Najonalgalleriet og benket oss foran et maleri. Vi har sittet tett inntil hverandre, studert maleriet og ikke sagt et ord. Bare brukt sansene våre. Studert detaljene, trukket inn duftene, lyttet til skrittene, lukket øynene, latt tankene vandre og så videre.

Etter hvert besøk skrev vi ned en låt hver på et ark merket ”Prosjekt Oh la la” som ble puttet i en sparegris på kontoret.

Vi snakket ikke med hverandre om opplevelsene eller sangene vi hadde valgt. Hvert besøk varte i en halv time.

Maleriene vi brukte til sammen fem timer på var følgende: ”Det syke barn”, ”Melankoli”, ”Vår” og ”Madonna» (Edvard Munch), ” Kampen for tilværelsen” (Christian Krohg), ”Vinternatt i Rondane” (Harald Sohlberg), «Lørdagskveld» (Halfdan Egedius), ”Soria Moria Slott” (Theodor Kittelsen), ”Fyr på den norske kyst» (Peder Balke) og ”Tendens” (Reidar Auli).

Etter det tiende besøket dro vi på helgetur til Berlin. Med oss i bagasjen hadde vi sparegrisen og en neve euro.

Den første kvelden ble brukt til å hilse på flest mulig mennesker, den andre til å tømme sparegrisen. Tømmingen fant sted på en highbrow-restaurant med en kelner per bord. Kelnerens oppgave var, foruten å servere oss sabla god mat, å helle lappene over i en flosshatt for deretter å trekke opp en låt hvert 15 minutt samtidig som vi skålte og nikket høflig til hverandre. Da vi var ferdige, sånn cirka 02:30, forlot vi restauranten med en spilleliste det lukter gull og grønne skoger av.

This is it!