Overhørt på kontorene til Popklikk. Tilstede: De to eldste gutta i redaksjonen. Antrekk: Fred Perry. Doc Martens. Drikke: Old Fashion.

– What! Har du begynt å røyke?

– Jepp. Jeg later som jeg sitter på en strandbar i Spania sånn cirka 1987. Steike varmt og masse damer i rosa badedrakter.

– Røyka du på 80-tallet?

– Som en svamp. Lucky Strike. Men det gjorde jo alle. Burde egentlig hatt en skorstein på hue alle mann.

(Kort pause)

– Hver gang jeg tenker på 80-tallet blir jeg fyllesjuk. Fytti katta. Det var helt klin kokos. Big time amøbe.

– MTV. Aids. Pastellfarger. Twin Peaks. LP-plater. Kassetter. Permanent. Hockeysveiser. Tippekamper på NRK. Titten tei. Smurfehelvete.

(Ganske lang pause)

– Ja, også damer, da.

– Masse damer. Damer overtalt. Damer i drinken. Damer i bøttekottet. Damer i bringebærsaus.

– Ehhh…

– Bruk fantasien, mann. Ja, også Martini Rosso og Campari.

– Også bøttevis med drittmusikk. Madonna. Duran Duran. Samatha Fox. Limahl. Sabrina. Nick Kershaw. Rick Astley. The Kids.

– Ja, folk hørte på mye dritt. Særlig damene i gjengen vår. De rømte rommet om vi satte på Dylan eller Dexys. For ikke å snakke om The Cramps.

(Lang pause)

– Dø, skal vi lage en fet spilleliste sammen, eller? En spilleliste bestående av hovedsakelig dritbra låter folk flest gikk glipp av på 80-tallet. Melodiøs pop og rock. Men ikke disco og hiphop.

– Når begynner vi?

– Nå!

(Cirka to timer senere)

– Halleluja!

– Jeg svever. Denne må ut til folket!

– Amen!

(Trykk play. Kos deg. Hilsen Popklikk)