Jeg elsker plater som virkelig våkner til liv etter tre-fire gjennomlyttinger. Plater som slår ut i full blomst etter å ha vist potensiale første gang de banka på døra.

Savoys nye album, «See The Beauty In Your Drab Hometown», er et slikt album.

Grunnen til at det tok litt tid for undertegnede, skyldes trolig at de elektroniske varmebølgene som fylte rommet ved første ørekast, krevde en aldri så liten omstilling for en mann som trives best sammen med el-gitarer, hammondorgel og en tamburin eller to.

Men nå er jeg så godt som helfrelst. Bare i løpet av de siste dagene har jeg trolig brukt minst fem timer i selskap med Savoys nye baby, deres sjette i rekka.

«See The Beauty In Your Drab Hometown» består av så mange melodiøse og knakende kjekke låter at jeg nesten er blitt avhengig. Noe det velsmurte lydbildet, som legger seg som et varmeteppe over både kropp og sjel, skal ha en stor del av æren for. Et lydbilde som mer enn ofte flytter tankene tilbake til det glade 80-tallet da band som a-ha, Depeche Mode og The The ramla rundt på hitlistene.

Noe de tre første låtene er gode eksempler på. Den tredje i rekke,«Falls Park», er ikke ulik opptil flere av låtene britiske The The skjenket menneskeheten da Busnel-genseren rulet verden. At «Shy Kids Suffering Silently» høres ut som en mild utgave av The Cars, er både deilig og veldig, veldig stilig.

Det er sjelden kost at alle låtene på en longplayer har noe å by på. Men på «See The Beauty In Your Drab Hometown» er dette tilfelle. Lytteren må bare være litt tålmodig før han eller hun tenker: «Aha så bra».

For umiddelbart å komme under huden på albumet, anbefaler jeg å begynne med «January Thaw» og «Sunlit Byways», to låter med så mye melodiøs kraft at sola garantert vil skinne på fjernsynsskjermen i lang tid fremover.