Elvis i Nordmarka? Et annerledes VM på ski.
Etter å ha jublet fram stort sett det meste av skiløpere som fløy forbi oss med spytt og snørr i ansiktet, trakk Lyttelua og jeg oss tilbake til teltet vårt i Nordmarka. Omgitt av en ufattelig mengde drita landsmenn og noen sjokkerte japanske turister som hadde gått seg vill i jungelen av skispor, spilte Luefanten til stor glede og øredøvende jubel, den nye skiva til The Twilight Singers fra det mobile stereoanlegget han hadde drasset med seg opp i skauen.
Da Klatremus langt på natt lirte av seg en trivelig liten låt om livet i skogen, sank jeg som et lite vindpust på jakt etter hvile, inn i mitt innerste jeg. Som i en drøm uten fotfeste så jeg de underligste ting.
Kevin Rowland, Jarvis Cocker og Scott Walker sitter rundt et bord i en liten, trang kjeller. Lukten av urin og sigarettsneiper sniker seg rundt i lokalet som en forvirret klapperslange på jakt etter noe å bite i. En lukt som hogger tak i ankelen min samtidig som Fnugg og Ull bærer meg bort til en sliten sofa innerst i lokalet. Jeg kan se at trekløveret ved bordet bøyer hodene sammen og at sigarettrøyken stiger mot taket som en blek indianer.
Plutselig står han foran meg i kapellet. Han svinser og svanser samtidig som ordene faller fra munnen hans som murstein i mørtel. Det regner ord under den svarte sleiken. Store som tårer. Ord om kjærlighet. Ord om svik. Han ser på meg. Måler meg opp som en skredder. Legger en hånd på ankelen min. Hvisker uviskelige ord. Suger meg inn. Spiser meg opp. Helbreder meg.
Jeg våkner av at Lyttelua henger over en busk samtidig som han skriker så høyt etter elgen at selv VM-elgen Braute stikker av. Hosten treffer himmelhvelvingen som en utro sputnik med halen mellom beina og to bøtter på hodet. En hoste som avbrytes av den voldsomme spruten som treffer trestammen med et mageplask som får kollenbrølet til å høres ut som en kolibri uten vinger.
Lua vrenger seg og kryper til korset. Himmelen åpner seg og løfter ham opp. Restene av mat og Pommac henger som et gyllent slør etter den lille røveren med de alt for store øreklaffene. Han kaster ut den ene armen og spyr ut ord som forvandles til illsint konfetti. Vinden tiltar og alt blir svart. Jeg tygger tyggegummi og tenker på Elvis.
http://www.youtube.com/watch?v=M8MUbARRGSU
