Plateanmeldelse: Tuvaband – «New Orders» (album, 2023) 

Tuvaband er soloprosjektet til Tuva Hellum Marschhäuser fra Skjetten på Romerike. Bak seg har hun hele tre soloalbum, pluss EP’en «Mess» (2017) som hun lagde i samarbeid med den britiske musikeren Simon Would.  På «New Orders» har Marschhäuser arrangert, spilt, programmert og produsert det meste selv, og det er intet mindre enn imponerende. Litt hjelp under selve innspillingen har hun riktignokfått; meritterte Kenneth Ishak spiller trommer og Andreas Rotevatn trakterer trombone.

Førstelåten, «Rejuvenate», høres magisk 80-talls-retro og spennende ut, fra første akkord hvor trommer, bass og gitar slår an tonen. Taktskiftet etter 2.20 er klassisk rockenroll. Gitaren(e) og tangenter låter forresten helt utsøkt på hele plata. Andrelåten, «Something Good» er også spennende produsert med spenstig koring og Twin Peaks-aktig mystikk.

Marschhäusers musikalske prosjekt startet kanskje som kunstpop, men har hatt en naturlig utvikling mot det hun selv kaller en symbiose mellom mørk indie, alternativ pop, rock, folk, shoegaze, post-rock, minimalistisk og maksimalistisk lo–fi.

Noen produsentgrep må også Tuva ty til, og spesielt vokalen har havnet nedi klangbøtta til Highasakite, men det er nok gjort med overlegg for å skape anstrøk av mystikk. Ellers synes jeg trommer og bass har fått et overraskende fint live-preg. 

Jeg ser at artister som Siv Jakobsen, Kate Bush og deres like trekkes fram når inspirasjonskilder nevnes, men mer enn noe annet synes jeg at Tuva minner om Fay Wildhagen. At de er musikalske tvillingsjeler, kan det ikke herske tvil om. Det finnes også en nedarvet linje fra amerikanske lo-fi-artister som Sparklehorse og Grandaddy til Tuvaband.

«Liquid Matter/Attenborough» har vakre harmonier og er et av flere høydepunkt på «New Orders», mens «Breathe in / Breathe out» er en sterk avslutter på dette fine, atmosfæriske, drømmende og ambisiøse albumet fra Tuva Hellum Marschhäuser.

Foto: promo